GGG (Gretne Gamle Gubber 1)

Det er en Fredag ettermiddag i slutten av januar, jeg sitter i trekkoppbilen sammen med Rållså, på vei opp Riskedalsbrekkå. Det er kaldt i kupeen, for hvis vi skal nå Kåda uten å måtte lade (enda en gang), må vi unngå å bruke varmeapparatet. Jeg slår ihjel tiden med å klage på mine medtrafikanter. 

Jeg: Herregud, sjå på han idioten, han legge seg jo nesten heilt på støtfangaren vår!

Rållså: Må du slutta å ver så grevla negative! Kom igjen nå! Sei ti ting som du syns e bra. Kom igjen!

Jeg blir sur, det er ikke så lett for meg. 

Jeg måtte kaste inn håndkleet på fire, og da var det fine været den ene tingen. Og så blei jeg sur fordi hun nok pirka borti et særtrekk ved min personlighet som ikke akkurat skinner som en lampe i mørket. Jahn Teigen sang at han var optimist. Alle vet hvordan det gikk med han.

Jeg er nærmere dommedagspredikant enn gitarprest, for å si det sånn. Så. Nå har jeg fått tenkt meg litt om, og laget ei liste over ti ting jeg liker. 

Det blir til at jeg deler det opp i tre eller fire poster. Jeg klarer ikke å rangere dem, tror jeg, jeg begynner i en ende og tar det føre meg, som far pleide å si når vi henta stein.

Jeg liker stillhet. Og særlig om morgenen, og ikke minst på jobb. Jeg liker å drikke kaffen min i ro og mak uten at noen ler kjempehøyt av sine egne vitser, eller kommer med påstander om den politiske situasjonen som er rotet i en alternativ virkelighet. Gi meg i det minste en halvtime. Jeg liker stillhet ellers også, altså. Og bluetooth - hodetelefonene mine. Det var èn.

Jeg liker dag 2 av festen sammen med likesinnede. Det har jeg alltid gjort. Menn i min situasjon kan ikke gjøre sånt uten å ha en noenlunde tom kalender, men det er noe der, med at man bare kan seile videre, at latteren sitter løst, at rammene er romsligere, og de strekene man ellers forsøker å holde seg innenfor, oppleves mindre klaustrofobiske.

Jeg liker å reise med tog. Korte og lange strekk, og særlig over fjellet eller langs havet. Med eller uten selskap. Kanskje det er rytmen, eller forutsigbarheten. Jeg liker avgangshaller og ankomsthaller også. Avskjeder og velkomster. Mennesker på vei til eller fra. Uten å bli helt Love Actually.

Og så liker jeg folk som ikke kjører opp i ræva på meg når kjører bil.