Og litt til

And the devil in black dress watches over My guardian angel walks away Life is short and love is always over in the morning Black wind come carry me far away With the sunlight died and night above me With a gun … Temple of Love (The Sisters of Mercy)  Det  er en film fra slutten av åttitallet med blant annet Val Kilmer, som er en slags parodi på en spionfilm, dere kjenner kanskje til Top Secret ? Magnar og jeg så denne ganske mange ganger på VHS. Denne, og alle Monty Python-filmene, Tri Amigos,  Fisher King med Robin Williams, og Hjelp, det er juleferie med Chevy Chase. Seher, ja - ett avsnitt, og allerede har jeg rota meg vekk fra poenget. Det er en replikk der - i Top Secret - filmens helt tar et språkkurs i Tysk, og sier høyt Ich habe Sauerkraut in mein Lederhosen. Det er en passelig intro til plagg nummer to i fashion-bloggen. Da jeg ble sanger i gothband på midten av nittitallet, blei det ganske fort klart at det trengtes en oppgradering av garderoben for å ikke bryte for mye med

Well, you can tell by the way I use my walk, I'm a woman's man: no time to talk. Music loud and women warm, I've been kicked around since I was born. Bee Gees (Stayin' Alive) Jeg har kommet fram til at jeg vil skrive om klær. En serie poster om plagg jeg eller andre har eid som på en eller annen måte har festa seg i teflonminnet.  Det blir sagt at klær skaper mannen, men mange av oss har hatt og/eller har et nokså bevisstløst forhold til hva vi ifører oss. I perioder har vi kanskje prøvd å få en stil , kanskje med varierende hell, vi har latt våre koner eller menn styre. Vi har tenkt at det ikke er så viktig. Men komfort og funksjonalitet er vel nøkkelord for den kvalitetsbevisstløse mann. Som mange kanskje vet, så vokste jeg opp på en gård på Randøy i Ryfylke. Far så nokså fort at hvis jeg skulle kunne brukes til noe, trengte jeg arbeidstrening, så fra jeg var 10- 11 år gammel ble jeg tildelt arbeidsoppgaver, som for eksempel å jage inn, telle, og skille sauene. Trille

Woe to you, oh earth and sea For the Devil sends the beast with wrath Because he knows the time is short Let him who hath understanding reckon the number of the beast For it is a human number Its number is six hundred and sixty-six Iron Maiden (The number of the beast). Da ungene var små, veldig små, hadde jeg en slags plan om å navngi et av ungenes kosedyr, og gi det en rolle i barneoppdragelsen. Valget falt på den litt daffe, moralistiske (men veldig snille) Magnus Hansen, en langøret hund. Muligens en krysning av Border Collie og Cocker Spaniel. Jeg laget til og med en liten sang, kombinert med dans, som han framførte, i ekte feelgood. Den gikk sånn som som dette: Eg hette Magnus Hansen, eg svinge meg i dansen Eg svinse litt på svinsen, og svanse litt på svansen For Magnus e snill med alle (avsluttet med en klem fra nevnte kosedyr). Magnus Hansen var der, alle kunne sangen hans, men han hadde liten innflytelse på noe som helst. Han var rett og slett litt kjedelig. Alt endret seg da

I'm all lost in the supermarket I can no longer shop happily I came in here for a special offer A guaranteed personality I'm all tuned in, I see all the programs I save coupons from packets of tea I've got my giant hit discotheque album I empty a bottle, I feel a bit free The Clash I fjor var jeg på et todelt seminar i regi av jobben. Det var ment  til å være en slags vekkelse for å få oss til å forstå at digitaliseringa er her, og den kommer i en styrke som en tordenstorm, og vi må forstå at alt blir bedre, og jobbene våre vil snart bli overflødige, og alt er bedre nå enn det var før. Og det vil bli enda bedre. Ofte har jeg lurt på om alt virkelig har blitt bedre, og hvor vi skal hen, men det sa jeg ikke til BI-professoren som misjonerte for oss. I dag var Rållså og jeg på Coop Obs på Mariero for å helgehandle. Vi kom dit, og det var ikke så veldig folksomt, men vi tok på oss munnbind, og  det sto ei dame i uniform innenfor døra der, og så fikk vi med oss en strekkodedings

  Carry me Caravan take me away Take me to Portugal, take me to Spain Andalusia with fields full of grain I have to see you again and again Take me, Spanish Caravan Yes, I know you can Trade winds find Galleons lost in the sea I know where treasure is waiting for me Silver and gold in the mountains of Spain I have to see you again and again Take me, Spanish Caravan Yes, I know you can Jim Morrison (Spanish Caravan) Det går en rød tråd igjennom alt. Se for deg at det er en slik tråd som vi hadde for at vi ikke skulle miste vottene da vi var barn på syttitallet. Tredd igjennom ermene på jakken, alltid filende langs armene. Funksjonelt men ukomfortabelt. Ullvotter er bedre egna som fingervarming for en aldrende senator som venter på en presidentinnsettelse enn - si en syv år gammel gutt som øver seg på å kaste snøball - eller prøver å tisse bak en busk med vottene dinglende ned fra ermene. Jeg liker vinteren best på avstand. Liker å se på den. Liker at vann er frosset til, og blitt til st

  I am a mid-west farmer, I make a livin' off the land, I ride a John Deere tractor, I'm a liberated man. But the rain it hasn't fallen, Since the middle of July, And if it don't come soon my crops will die. The bank man says he likes me, But there's nothin' he can do. He tells me that he's comin', But the clouds are comin' too. He ain't my friend. And I'll ride again Rivers Rutherford (Americans Remain) Jeg har blitt brøyte og salteminister på industriområdet på jobb. Det ligger litt i navnet hva stillingen går ut på. I firmaet jeg jobber i finnes et betydelig antall lastebiler og gaffeltrucker, og dessuten nokså mange fotgjengere. Jeg prøver å komme opp med et godt slagord for akkurat mitt ministerium, etter modell fra noe Bård Tufte Johansen (tror jeg) sa om en dansk avis som trykket annonser for en prostitusjonstjeneste: Du ringer og kalder, vi kommer og knalder. Hva med: Du ligger og røyter, jeg kommer og brøyter (?) Jeg jobber om natta,