I høyden en Huyndai
Det er en av de dagene hvor jeg ikke har bestemt meg for hva jeg skal skrive om, men satser på at det løsner, slik at det ene ordet tar det andre, og så gir totalpakken en akseptabel grad av underholdningsverdi.
Jeg drømte så rart i natt.
Ungene og jeg kjøpte sykkel til Rållså i bursdagspresang, og den disponerer jeg noen av dagene. Jeg fikk plenty sykling da jeg var barn. Det er alt for bratt i Ryfylke for å drive med sykling. Myrabakkjen, Saltkjeel, Sandongbakkjen, og ikke minst bakken opp til Ingvaldstad - der skytebanen ligger, forbi Børkja. De sitter fortsatt i beina. Fint nedover. Kjipt oppover.
Men, altså - sykler i dag er ikke som de var før - de er lettere, mykere, snaisnere og mer fancy enn hva de pleide å være. De har tusenvis av gir og demping både her og der. Noen har batterier, tilogmed.
Den jeg kjøpte til Rållså (og meg selv) var ikke noen BMW, i høyden en Huyndai, men den har funka greit fram til nå. Skulle forresten bare mangle, den er ny og kosta seks tusen.
Men så har den en ny type ventil, som man må ha en spesiell type pumpe for å få luft inn i dekkene. Det er jo ikke kvantefysikk, dette her, men plutselig en dag sto bakdekket flatt etter at jeg hadde pumpa det dagen før.
Så drømmer jeg at dekka er flate da, begge to, og i det jeg våkner har støtta og håndtakene og skjermene og bagasjebrettet falt av, og jeg er kjempefrustrert.
Det er som om jeg vet mindre og mindre om hvordan ting virker. Og bittesmå problemer ruver som fjell foran meg og blir uoverstigelige.
Kanskje jeg har litt mye på tallerkenen om dagen. Men på Fredag skal jeg og trønderdegosen se Renberg og Knausgård og Tønes i konserthuset.
Og på Lørdag skal jeg på teateret med Rållså og svigers for å se Hamlet.
All kultur er som kjent dyrken.
Jeg drømte så rart i natt.
Ungene og jeg kjøpte sykkel til Rållså i bursdagspresang, og den disponerer jeg noen av dagene. Jeg fikk plenty sykling da jeg var barn. Det er alt for bratt i Ryfylke for å drive med sykling. Myrabakkjen, Saltkjeel, Sandongbakkjen, og ikke minst bakken opp til Ingvaldstad - der skytebanen ligger, forbi Børkja. De sitter fortsatt i beina. Fint nedover. Kjipt oppover.
Men, altså - sykler i dag er ikke som de var før - de er lettere, mykere, snaisnere og mer fancy enn hva de pleide å være. De har tusenvis av gir og demping både her og der. Noen har batterier, tilogmed.
Den jeg kjøpte til Rållså (og meg selv) var ikke noen BMW, i høyden en Huyndai, men den har funka greit fram til nå. Skulle forresten bare mangle, den er ny og kosta seks tusen.
Men så har den en ny type ventil, som man må ha en spesiell type pumpe for å få luft inn i dekkene. Det er jo ikke kvantefysikk, dette her, men plutselig en dag sto bakdekket flatt etter at jeg hadde pumpa det dagen før.
Så drømmer jeg at dekka er flate da, begge to, og i det jeg våkner har støtta og håndtakene og skjermene og bagasjebrettet falt av, og jeg er kjempefrustrert.
Det er som om jeg vet mindre og mindre om hvordan ting virker. Og bittesmå problemer ruver som fjell foran meg og blir uoverstigelige.
Kanskje jeg har litt mye på tallerkenen om dagen. Men på Fredag skal jeg og trønderdegosen se Renberg og Knausgård og Tønes i konserthuset.
Og på Lørdag skal jeg på teateret med Rållså og svigers for å se Hamlet.
All kultur er som kjent dyrken.
Kommentarer