Etter at sykkelen min ble tyvt har hverdagen min
blitt mer komplisert. Det er visst ikke så lenge siden
jeg nevnte det. Jeg går til jobb.
Men ofte haiker jeg en del av hjemveien med Polly Jean
som er en kollega. Da pleier vi ofte å snakke om løst og fast.
Ikke sjelden om hvor mange idioter det er der ute i trafikken.
Det hender at jeg tilbyr meg å dele ut langfingre til
våre medtrafikanter, men som regel blir jeg nedstemt.
En jeg kjenner ble forfulgt av en gal mann med Rambo-kniv
etter en slik gest.
Sånn apropos.
Det kan være like greit å styre seg.
Men noen ganger snakker vi om andre ting.
Polly Jean pusser opp. Riktignok bare ett rom, men likevel.
Det snakket vi om heromdagen - oppussing - og mens vi gjorde det
kjørte hun forbi der hvor jeg skulle av, med kurs for motorvegen.
NÅ KAN DU SLEPPA MEG AV - NYTTE IKKJE Å KIDNAPPA MEG -
DU FÅR MEG KJE TE Å MALA LIGAVEL - RÅLLSÅ HAR PRØVD I ÅRAVIS.
Sa jeg.
ÅH, NÅ KJENNE EG AT EG BLIR IRRITERTE PÅ DEG. Sa Polly.
Da lo jeg godt.
Kommentarer