Mad Max

-



I det åpne, frie og demokratiske Norge er det lov å si nesten hva man vil.

Det kan selvsagt diskuteres om dette er bare et gode - det som alt for ofte åpenbarer seg - særlig i kommentarfeltene under artikler som omhandler forball, bompenger og innvandringspolitikk.

Det er mye drit. Mange som er på lag med Skrotmo.

Men seher: I dag fant jeg en aldeles STRÅLENDE kommentar under en artikkel som omhandlet en planlagt demonstrasjon som måtte utsettes grunnet politimangel.


Demonstrasjonen var i regi av SIAN (Start Idiotifiseringa Av Norge) og NDL (Norwegian Demens League), men måtte altså utsettes. Bildet er fra fjordårets suksessdemo. Takk til aftenbladet.no for lånet.



'Da slipper vi både NDL og motdemonstranter i sentrum den 26. mai. Har hørt at det skulle komme mange busslaster med østlendinger med rare hårfrisyrer og klær som kunne vært tatt rett ut fra den Mad Max filmen fra 80-tallet.

Må bare huske på å parkere bilen langt vekke fra sentrum den 23 juni. Gudene vet hva slags tunge ting lømmelen kan finne på å kaste i alle retninger.'

Kommentarer

Guinness sa…
Steike, er utenlands den 23.6.
Jeg som endelig skulle debutere som pøbel og ruteknuser!
9:17 p.m.
paaskeharen sa…
Ja, men har du Mad Max- imaget på plass?
9:01 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Hadde jeg vinger så ville jeg fly.

-
Bilde
Jeg har alltid lest bøker. Helt siden jeg lærte å lese har jeg kjent dragningen mot det drømte. Dører har åpnet seg og jeg har gått ut, latt meg begeistre og irritere. Latt meg underholde. Når sant skal sies har jeg lest mye middelmådig, og enda mere dårlig. I barndommen var det brødrene Hardy, Hjortefot-bøkene og Gyldendahls Gode Guttebøker-serien (GGG). Bøkene var min flukt fra virkeligheten. Som barn syntes jeg virkeligheten var ulidelig kjedelig, jeg var velsignet med to søstre hvor den ene var en frekk liten burugle som hadde tjukke brilleglass og lapp for øyet, og skreik seg til det hun hadde lyst på (unnskyld til deg, Kajsa). Den andre mislikte jeg like sterkt fordi hun alltid fikk meg til å føle meg underlegen, hun trikset og lurte meg og jeg beit på. Hver gang. Dessuten slapp hun å delta i det daglige arbeidet på gården. Unnskyld til deg også, Bergljot. Jeg hadde en bestemt oppfatning av at dette fraværet av søskenkjærlighet var gjensidig. Men jeg leste da altså mine cowboybøk
Les mer