Ingen er så streit og klam

-




Hadde en trist dag på Lørdag, da Liverpool tapte finalen i FA-cupen.
Men man lærer seg å leve med slike skuffelser. Selv om Didier Drogba`s motbydelige målfeiring gjorde meg aldeles rasende.

Vi må gå videre.

Ungene og jeg har et ganske forskjellig syn på hva som er bra TV. Ikke unaturlig det, kanskje - aldersforskjellen tatt i betraktning.

Postmann Pat var jo en slager på åttitallet, og er det fortsatt i 2012. Skjønt gudene skal vite at det må stå dårlig til i Royal Mail hvis denne klønete figuren representerer bare et lite snev av spiriten i 'spesialpakkeservice'. Katta burde dessuten være avgått med døden for mangfoldige år siden.

Den verste er likevel Brannman Sam - han digges hemningsløst - selv om jeg har gjort mitt beste for å disse ham - så står Ingrid og Endre på sitt: Brannmann Sam er toppen.

Stole du på Brannmann Sam, Pappa? Det er Ingrid som spør.

Nei. Absolutt ikke.

Brannmann Sam er en slik som går rundt og forteller folk hva de skal gjøre hele tiden, han har ingen humor, ingen selvironi, han har full kontroll. Alltid.

Kjenner dere Brannmann Sam? Ingen er så streit og klam.
Over alt han dukker opp. Pappa har fått mer enn nok.
Babubabubabu.

Da Ingrid gjorde bommelom om dagen spurte jeg henne: Ka ska me gjer med det då?

RINGA TE BRANNMANN SAM!

Bra plan.




Kommentarer

MM sa…
Men dagens digital-Sam er en ny og forverret utgave. Glattere, streitere, med tommere blikk. Den gamle dukkevarianten var også mindre irriterende, fordi han var livsfarlig. Det finnes en episode der Sam drar på telttur med en unge. Det i seg selv er suspekt. I den gamle utgaven, sier Sam kjekt at bare voksne får lov til å bruke fyrstikker, før han setter fyr på teltduken. Brannmann Sam, altså. Har også sett den nye varianten av denne episoden. I den har Sam verken pedofile eller pyromaniske trekk. Jeg likte Sam bedre da han var anarkist.
10:59 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Hadde jeg vinger så ville jeg fly.

-
Bilde
Jeg har alltid lest bøker. Helt siden jeg lærte å lese har jeg kjent dragningen mot det drømte. Dører har åpnet seg og jeg har gått ut, latt meg begeistre og irritere. Latt meg underholde. Når sant skal sies har jeg lest mye middelmådig, og enda mere dårlig. I barndommen var det brødrene Hardy, Hjortefot-bøkene og Gyldendahls Gode Guttebøker-serien (GGG). Bøkene var min flukt fra virkeligheten. Som barn syntes jeg virkeligheten var ulidelig kjedelig, jeg var velsignet med to søstre hvor den ene var en frekk liten burugle som hadde tjukke brilleglass og lapp for øyet, og skreik seg til det hun hadde lyst på (unnskyld til deg, Kajsa). Den andre mislikte jeg like sterkt fordi hun alltid fikk meg til å føle meg underlegen, hun trikset og lurte meg og jeg beit på. Hver gang. Dessuten slapp hun å delta i det daglige arbeidet på gården. Unnskyld til deg også, Bergljot. Jeg hadde en bestemt oppfatning av at dette fraværet av søskenkjærlighet var gjensidig. Men jeg leste da altså mine cowboybøk
Les mer