Jeg gikk en tur på stien/min barndoms grønne dal

Det var en mann som flyttet med sin familie fra oslo til grisgrendte strøk.

Han sa at: 'Å bo i byen er som å ha en kjøkkenvifte gående hele tiden. Man merker det ikke før den er slått av.'

Det synes jeg er en god beskrivelse. Mine barn lulles i søvn av duren fra motorveien.

Hjemme på krøkkje er stillheten påtagelig. Særlig på denne tiden av året. Hyttefolket er i byen og Dvergbøyens sauer er i sauehuset.

Vinterens lyd på krøkkje kan være den insisterende lyden fra motorsaga og stillheten etterpå. Lukta av hugd furu. Bensinos.

Våren kunne være sauebreking på beite. Sauer og lam i kakafoni på evig leting etter hverandre. Hvorerduhvorerduhvorerdu? BÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ? HÆÆÆÆR-BÆHÆHÆR! Og nypløyd jord. Lukta av nypløyd jord.

Sommeren. Grønt gras. Maursyre. Den fjerne duren av av tyve påhengsmotorer festet bak på små båter som går rundtogrundtogrundt og hopper i hverandres bølger. Båtfolk. Hyttefolk. Salt sjø.

Hvis høsten har noen lukt der inne så har den nok noe med vann å gjøre. Våte ullsokker. Regn mot takvinduet på loftet.

Og lyden av fars tunge skritt mot knasende singel. Men det er mer som en helårsaffære.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta