Kunsten å kunste og kulturere

-
I dette Frp-infiserte samfunnet vi lever i, blir ordet 'kultur' nærmest ansett som et skjellsord. Penger det offentlige bruker på å fremme kultur (skattebetalernes penger på Frp'sk) skulle helst brukes på de eldre(som tross alt har bygget dette landet), eller på skatte-og avgiftslette til oss.
Det er lett å blogge anti-Frp'sk. Det er så lett at det er såvidt jeg gidder.
Selv er jeg veldig for kultur. Kultur som ikke nødvendigvis selger seg selv også.
Bygg opera, sier jeg. Bygg kulturhus. Bygg noe spektakulært og fabelaktig. Grisesubsidier teaterbilletter og musikkfestivaler.
Jeg er likeledes veldig for kunst i alle former og varianter. Det er ikke alt jeg hverken liker eller forstår. Det er ikke alle kunstverk som er 'fine'. Det er ikke alle kunstverk som SKAL være fine. Noen ganger fungerer ting best når de røsker og river.
Tror jeg.

Kommentarer

Anonym sa…
Skal bildet i forrige bloggpost være et eksempel på kunst som røsker og river?
11:54 p.m.
paaskeharen sa…
Politisk satire, bro.
12:21 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer