Danger!

-

Leser på nettutgaven av en av akersgata-tabloidene følgende påstand: 'Sex med sjefen på julebordet kan lønne seg'.
Jeg leste selv kun overskriften, da jeg på min sterkt mannsdominerte arbeidsplass straks fikk bilder i hodet når jeg tenkte på hvilken sjef jeg eventuelt måtte ha sodomisert/latt meg sodomisere av.
Takk til dagbladet for de bildene, men ellers takk.
Det er som tidligere sagt en del år siden jeg sluttet å gå på arrangementer i regi av firmaet jeg jobber i.
'Rekeskall-i-håret-båtturen' er en av de avgjørende grunnene. En annen er at jeg rett og slett ikke orker å omgås 90 prosent av dem jeg jobber med. Jeg jobber i noe som har ord på seg for å være tett opp mot en vernet bedrift. Julebord er djevelen selv. Forkledd som pinnekjøtt og ribbefett. Fulle kjerringer som er ute bare to ganger i året - julebordet er den ene - 'gladmaten' den andre. Tikkende bomber på akkevitt-fylla. Så det blir nok til at jeg sparer blomsten min i år også. Jeg tror det lønner seg for alle parter.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Hadde jeg vinger så ville jeg fly.

-
Bilde
Jeg har alltid lest bøker. Helt siden jeg lærte å lese har jeg kjent dragningen mot det drømte. Dører har åpnet seg og jeg har gått ut, latt meg begeistre og irritere. Latt meg underholde. Når sant skal sies har jeg lest mye middelmådig, og enda mere dårlig. I barndommen var det brødrene Hardy, Hjortefot-bøkene og Gyldendahls Gode Guttebøker-serien (GGG). Bøkene var min flukt fra virkeligheten. Som barn syntes jeg virkeligheten var ulidelig kjedelig, jeg var velsignet med to søstre hvor den ene var en frekk liten burugle som hadde tjukke brilleglass og lapp for øyet, og skreik seg til det hun hadde lyst på (unnskyld til deg, Kajsa). Den andre mislikte jeg like sterkt fordi hun alltid fikk meg til å føle meg underlegen, hun trikset og lurte meg og jeg beit på. Hver gang. Dessuten slapp hun å delta i det daglige arbeidet på gården. Unnskyld til deg også, Bergljot. Jeg hadde en bestemt oppfatning av at dette fraværet av søskenkjærlighet var gjensidig. Men jeg leste da altså mine cowboybøk
Les mer