Satan Claus is coming to town.

Jeg har ved flere tidligere anledninger ytret min motvilje mot shopping.
De gangene jeg MÅ kjøpe noe, foregår det etter prinsippet 'raskt inn, raskt ut'.
Omtrent som når man fjerner et plaster.
Det er November alt, og vi vet hva som snart skal skje.
Det er denne vakre ventetiden som står for døren. Tenk at vi skal få feire Jesusbarnet i krybben i år igjen! Fab.
Nissen svikter vel i år også, tenker jeg, noe som medfører at jeg må ut og kjøpe julegavene selv. Den beste plassen å handle julepresanger er KvadrHat, der har man alt under ett tak. Og der kan man stå i kø mellom bæljende drittunger og feite kjerringer med Jingle bells ringende i ørene, og svetten silende nedover ryggen.
Så kan vi svi av noen høvdinger på å kjøpe noe skrot til hverandre. Skrot som vi egentlig ikke ønsker oss(takk, nissen). Skrot laget av titusener av barnehender i et fattig asiatisk land. '.....og tusener barnehender mot himmelen ljosa held.'
Det er så vakkert alt sammen at man kunne grine.
Jeg gleder meg sånn.