Hagelangs

Jeg lurer noen ganger på om jeg var en uvanlig fjern unge.
Jeg må virkelig konsentrere meg for å huske noe som helst fra min egen barndom.
Og når jeg da hevder at jeg husker noe, så trenger det egentlig ikke være noe jeg husker selv.
Det kan like gjerne være noe som min mor har fortalt meg, eller noen andre, og at jeg har adoptert
det som sannheter, og GJORT det til mine egne minner.
Det kan jo selvsagt også være slik at barndommen min var så døll og kjedelig at den ikke
er verdt å huske.

Den eldste hendelsen jeg husker- som jeg er hundre prosent sikker på at stammer fra mitt eget minne
er min seksuelle debut. Jeg var fem- hun var seks og het Eva og det var i hagen bak huset til
foreldrene hennes- like ved siden av sandkassen. Tissen min sto rett opp, som en liten
blyantstump, og i samarbeid fikk vi den på plass inni hennes tiss, og alt var veldig fint helt til
foreldrene hennes oppdaget hva som var på ferde og jaget meg som en skjødehund bort derfra.
Jeg- og Eva også var alt for dumme til å forstå at vi hadde gjort noe galt, det hadde jo vært DEILIG!
Og tar jeg ikke mye feil, så gjorde jeg et forsøk til- et nytt forsøk på å date Eva- i hagen.
Eller "pule" som vi kalte det. Men nå var mammaen og pappaen hennes våkne- og bannlyste meg fra
eden. Etter dette nederlaget ga jeg opp. Hadde jeg da visst det jeg vet nå- at det skulle gå seksten lange år til neste gang
jeg skulle få sjansen til å ha sex med noen andre enn meg selv, så skulle jeg nok ikke ha gitt meg
etter det andre forsøket.
Men slikt kan man jo ikke vite akkurat der og da, og det er lett å være etterpåklok.
Jeg mener også å huske at denne akten ble kjent i barneflokken i nabolaget, og selvsagt plukket opp
av Bergljot- min ett år eldre søster. Som igjen sladret til mor.
Mor mente at dette var nonsens, og informanten ble ikke trodd.

Dette skjedde når vi bodde på Æs i Åkershus- i et grønt hus som etter sigende tilhørte NRL-
kjendisen John Ottar Jonansen.
Jeg har flere minner fra denne perioden. En episode fra en Søndagsmiddag hvor kjøttsuppe sto
på menyen- og kjøttet i suppen var seigt og vondt, og vi gjemte det under duken- under teppet-
under tallerkenen..
Min far var en streng far når jeg var barn. Jeg fryktet hans autoritet. Jeg tror at han la hele
sin prestisje i å ha lydige barn. Han slo oss aldri.
Jeg var da- som nå mye feigere enn min søster. Der hun trosset- bøyde jeg av.
MIN trass var noe innestengt. Noe uforløst. Og er det fortsatt.
Jeg husker mor- som hadde farget håret kobberrødt og hadde stor mage som inneholdt
nok en søster som skulle vise seg å bli helt forskjellig fra den jeg hadde fra før.
Jeg la om dialekten og snakket purt østlandsk: mamma- jeg må drite.

Mor var selv enebarn- og ønsket seg mange unger. Personlig ønsket jeg meg færre søsken- i mange år.
Men ikke nå lenger.
Og jeg vet ikke om andre søskenkull har det likedan.
Mens jeg sitter og skriver kommer det flere bilder-
slørete og usammenhengende fra en annen tid. Som er gjemt, og ligger bak meg.
Undres på om det er noen vits i å åpne den døra. Det er lenge siden.
Jeg er en annen nå.
Døren er spikret igjen. (spiikra ijænn:).
Jeg står utenfor med et kubein ihånda, det er rødt, i klo-enden og i den flate enden er malingen
flasset av. Jeg begynner- nølende først -å fjerne plankene. Det knirker skjærende og motvillig
i rustne spiker som blir jekket ut av dørkarmen.
Det siver en eim ut igjennom sprekkene i døra. lukten av innestengt barndom.

Det er rart at ens persepsjon av tid akselererer med alderen et år av barndommen kunne fortone seg
som et helt liv. Kanskje barn lever sterkere i nuet enn voksne. Intensere.
Jeg tror det. At unger har en evne til å bli begeistret som de fleste voksne mangler.
Den voksne hjernen er seig og tung- og ikke noe leken, ikke noe sugen på livet.
Med hederlige unntak.