Bresefantar i Koleraens tid

All the sailors
with their seasick mamas
Hear the sirens on the shore,
Singin' songs
for pimps with tailors
Who charge ten dollars
at the door.

Neil Young (For the turnstiles)

Som noen kanskje vet, så har jeg en fortid og nåtid innen ulike former for kulturutøvelse. Ikke som levebrød, men likevel som en viktig del av den jeg har blitt.

Kulturlivet har endret seg mye siden 1983, og det har jeg også. Det å stå på en scene, foran et publikum, altså selve den fysiske utøvelsen, hvordan den føles er nok nokså lik, men premissene for å drive med slikt er det ikke.

Et av premissene for å holde på med musikk er at noen faktisk ser det man holder på med, at man når ut, og helst synes at det er bra, at de har lyst til å komme på på konsertene og høre de nye låtene. Vi har lyst til at det vi driver med skal være relevant, dritbra, grensesprengende.

Det vi ihvertfall ikke vil er å bli ignorert eller ledd av, eller stemples som utdaterte. Parameteret for dette er antall likes, delinger, streams, nedlastinger og så videre.

Dere vet alt dette, og noen av dere er kanskje i lignende situasjon som meg eller oss, jeg er på vei inn i sakens kjerne:

De som holder på med musikk måste BJUDA PÅ. 
For meg er det uutholdelig å drive med slikt. Jeg er en enkel landsens gutt fra Randøy i Hjelmeland. Der folk som ble avbildet eller skrevet om i lokalavisa Bygdaposten for Hjelmeland to uker på rad var å anse som Bresefantar (mediehorer) på 80-tallet. Det er dypt planta i meg. Jeg liker ikke engang å SNAKKE om det jeg holder på med, jeg fordrar ikke å spille sangene i offentlig selskap. Jeg synes det er jævlig kleint.

Bresing er den åttende (og langt på vei viktigste) dødssynden.

For andre er det lettere, ser jeg, og hvis jeg kaster opp litt i munnen når dere for tiende gang deler anmeldelser til alle vennene deres på Facebook, så må dere ha meg unnskyldt. Jeg kan ikke for det. Jeg avfølger dere hvis det blir for mye, og det er helt greit hvis dere gjør det samme med meg. Og dette er kanskje dårligst mulig tidspunkt å skrive noe sånt på. For Beekzebub og jeg er i gang med et nytt prosjekt som er på norsk, og vi er avhengige av at dere liker og deler. Sjekk ut Skyggebror når den tid kommer. Det er helt OK. Garantert ikke det verste dere har hørt. Greie tekster også. Takk for meg.