På vei
Siden tidlig på nittitallet har jeg reist på festivaler på sommeren.
I begynnelsen var det kun som konsertgjenger, sammen med gode venner og kjærester, det var befriende, og berusende på mer enn èn måte.
Seinere har jeg fått være med på artistsiden også, fått stå på større og mindre scener i Europa og Sør-Amerika, og det har alltid vært et eventyr, helt fra vi lasta gitarer og stæsj inn i maxitaxien grytidlig en Fredagsmorgen, på vei mot flyplassen, og en reise som tok oss til Madrid eller Amsterdam eller Brüssel eller Frankfurt eller København eller Mexico city.
Å spille på sommerfestivaler er desserten i et musikerliv, det er basar, fest, fest, musikk og mingling med andre musikere og roadies som man har eller ikke har sett på år og dag. Det er kjærlighet og rølp i en deilig miks.
Når vi i år fikk mulighet til å spille på Visefestivalen i Egersund , så har det vært noe å glede seg til igjennom hele vinteren. Jeg har vært der som gjest tidligere, for å se Stein Torleif Bjella, og det er en by som kler sommerfestival godt, de smale gatene av hvitmalte trehus, med Grand Hotel som et pulserende hjerte i midten.
Byen hadde nok ikke kledd for eksempel en metal-festival så godt, men det vil jeg ikke bruke imot den. Til visefestival er den helt perfekt.
Vår festival starta på Fredagen, jeg hadde booka en bil hos bilkollektivet, en sober Auris stasjonsvogn, som Arne Andrè og jeg, og kjæresten hans skulle frakte utstyret ned med, og så skulle Timmy kjøre sin nye arbeidsbil - en svart Mercedes cabriolet - sammen med sin kjæreste. Han hadde ikke plass til så mye i den. Ikke gitaren sin en gang, men i bagasjerommet fikk han da skvist ned en bag med ledninger og klær. Image is everything, som det heter i reklamen.
Fredag var også min fødselsdag, og selv om fødselsdager ikke betyr det samme når man fyller 48 som når man for eksempel blir 10, så rant det inn med meldinger på sosiale medier, og det er jo fint å bli minna om at det er folk som i ulik grad ser en, og rørende at så mange tar seg bryet.
Rållså var på jobb, og fikk ikke sjans til å være med, og ungene var på sjølstyr i skjermhimmelen, og da jeg rulla avgårde fra BB's gate i ett-tiden, ble det registrert med et skuldertrekk.
Jeg henta Arne Andrè og Ella Helene på Sandnes, vi heiv inn gitarer og greier, og så tok jeg et par æresrunder rundt Kvadrat, før vi vendte fronten mot Egersund.
Turtelduene satt i baksetet og drakk bobler, og jeg styrte bilen og musikken, og det gikk veldig fint, med unntak av da Arne Andrè dissa Nirvana, og jeg kløyp ham i låret.
Vi hadde røykepause på Krossmoen, og da vi kom fram klokka to eller tre gikk ting veldig smoothe. Vi fikk lasta ut og sjekka inn og parkert, og røykt sigaretter, og etterhvert var det lydsjekk på Pibbaren som ligger rett over gata, og jeg sølte en full kaffekopp over bandet som var før oss, og jeg la meg flat, men nekta å la dette ødelegge min kveld, selv om det satte noen kaffeflekker på deres.
Da vi kom tilbake til åstedet - en halvtime før vi skulle starte - var det tre stykker i lokalet, og han ene var Esp1 fra Liverbirds, så det var greit at de ikke hadde booka oss på torget, for å si det sånn.
Tbc
I begynnelsen var det kun som konsertgjenger, sammen med gode venner og kjærester, det var befriende, og berusende på mer enn èn måte.
Seinere har jeg fått være med på artistsiden også, fått stå på større og mindre scener i Europa og Sør-Amerika, og det har alltid vært et eventyr, helt fra vi lasta gitarer og stæsj inn i maxitaxien grytidlig en Fredagsmorgen, på vei mot flyplassen, og en reise som tok oss til Madrid eller Amsterdam eller Brüssel eller Frankfurt eller København eller Mexico city.
Å spille på sommerfestivaler er desserten i et musikerliv, det er basar, fest, fest, musikk og mingling med andre musikere og roadies som man har eller ikke har sett på år og dag. Det er kjærlighet og rølp i en deilig miks.
Når vi i år fikk mulighet til å spille på Visefestivalen i Egersund , så har det vært noe å glede seg til igjennom hele vinteren. Jeg har vært der som gjest tidligere, for å se Stein Torleif Bjella, og det er en by som kler sommerfestival godt, de smale gatene av hvitmalte trehus, med Grand Hotel som et pulserende hjerte i midten.
Byen hadde nok ikke kledd for eksempel en metal-festival så godt, men det vil jeg ikke bruke imot den. Til visefestival er den helt perfekt.
Vår festival starta på Fredagen, jeg hadde booka en bil hos bilkollektivet, en sober Auris stasjonsvogn, som Arne Andrè og jeg, og kjæresten hans skulle frakte utstyret ned med, og så skulle Timmy kjøre sin nye arbeidsbil - en svart Mercedes cabriolet - sammen med sin kjæreste. Han hadde ikke plass til så mye i den. Ikke gitaren sin en gang, men i bagasjerommet fikk han da skvist ned en bag med ledninger og klær. Image is everything, som det heter i reklamen.
Fredag var også min fødselsdag, og selv om fødselsdager ikke betyr det samme når man fyller 48 som når man for eksempel blir 10, så rant det inn med meldinger på sosiale medier, og det er jo fint å bli minna om at det er folk som i ulik grad ser en, og rørende at så mange tar seg bryet.
Rållså var på jobb, og fikk ikke sjans til å være med, og ungene var på sjølstyr i skjermhimmelen, og da jeg rulla avgårde fra BB's gate i ett-tiden, ble det registrert med et skuldertrekk.
Jeg henta Arne Andrè og Ella Helene på Sandnes, vi heiv inn gitarer og greier, og så tok jeg et par æresrunder rundt Kvadrat, før vi vendte fronten mot Egersund.
Turtelduene satt i baksetet og drakk bobler, og jeg styrte bilen og musikken, og det gikk veldig fint, med unntak av da Arne Andrè dissa Nirvana, og jeg kløyp ham i låret.
Vi hadde røykepause på Krossmoen, og da vi kom fram klokka to eller tre gikk ting veldig smoothe. Vi fikk lasta ut og sjekka inn og parkert, og røykt sigaretter, og etterhvert var det lydsjekk på Pibbaren som ligger rett over gata, og jeg sølte en full kaffekopp over bandet som var før oss, og jeg la meg flat, men nekta å la dette ødelegge min kveld, selv om det satte noen kaffeflekker på deres.
Da vi kom tilbake til åstedet - en halvtime før vi skulle starte - var det tre stykker i lokalet, og han ene var Esp1 fra Liverbirds, så det var greit at de ikke hadde booka oss på torget, for å si det sånn.
Tbc
Kommentarer