Og solen går sin gang
Jeg leser Kim Leine, og Rållså som er vikar på biblioteket har lånt den til meg, og hun sier det er bare ukeslån, og ikke mulighet for å forlenge heller, og samme hvor bra den boka er, så er det urealistisk å tro at jeg klarer å lese den ut til Lørdag. Vi snakker seks hundre sider død og fordervelse, fyll og hor og kristendom og kolonisering og føkka adelsmenn.
Boka hetet Rød Mann, Sort Mann. Den har fått stor (og fortjent) oppmerksomhet.
Jeg er på side 154, og jomfruen er ikke jomfru lenger, for hun har et tre som vokser inni seg, og hun har matrester i munnvikene, og man kan se lusene kryper i de små hårene på overleppen hennes.
Men jeg blir som sagt ikke ferdig til Lørdag, men i morgen tar jeg sommerferie, og Long Night har spillejobb på visefestivalen i Egersund, på selveste PibBaren og Nelliken i morgen, og det er lite trolig at jeg blir sittende med ei bok i nevene. Ikke før, og ikke etterpå.
Jeg er litt bekymra for at noen vil reagere på at vi ikke er direkte visete, men vi er i det minste ikke Black metal, og da Arne Andrè for tiende gang sa: Har du spurt om di har røygmasjin? Foreslo jeg at vi kunne kjøpe vår egen, for brune puber i småbyer på sørvestlandet er 99% sikkert ikke satt opp med røykmaskin på grunn av visefestivalen.
I natt drømte jeg at jeg var vitne til en mann som skjøt et fly ned fra himmelen med en laserpenn, og at jeg var bare passiv tilskuer og lot det skje.
Og i morgen har jeg fødselsdag, og når Rållså spør meg hva jeg ønsker meg så sier jeg at jeg ikke vet, for jeg har ikke tenkt på det, og hvis jeg har tenkt på det, så er det vel heller at jeg ønsker meg å fjerne noen ting, heller enn å få noen nye. Jeg har det jeg trenger. Mer enn det jeg trenger.
Jeg er snart 48 år. Hver morgen står jeg opp klokka seks, går ut på kjøkkenet og lager en kopp kaffe som jeg drikker mens jeg leser i Leine-boka eller løser kryssordet fra forrige ukes Aftenblad-magasinet, eller bare ser ut vinduet med et tomt blikk.
Og siden jeg ikke kommer på noen snaisen måte å oppsummere på, så vil jeg bare avslutte med å si at den Leineboka, den kan jeg anbefale.
Men den er ikke for de lettkrenkede.
Boka hetet Rød Mann, Sort Mann. Den har fått stor (og fortjent) oppmerksomhet.
Jeg er på side 154, og jomfruen er ikke jomfru lenger, for hun har et tre som vokser inni seg, og hun har matrester i munnvikene, og man kan se lusene kryper i de små hårene på overleppen hennes.
Men jeg blir som sagt ikke ferdig til Lørdag, men i morgen tar jeg sommerferie, og Long Night har spillejobb på visefestivalen i Egersund, på selveste PibBaren og Nelliken i morgen, og det er lite trolig at jeg blir sittende med ei bok i nevene. Ikke før, og ikke etterpå.
Jeg er litt bekymra for at noen vil reagere på at vi ikke er direkte visete, men vi er i det minste ikke Black metal, og da Arne Andrè for tiende gang sa: Har du spurt om di har røygmasjin? Foreslo jeg at vi kunne kjøpe vår egen, for brune puber i småbyer på sørvestlandet er 99% sikkert ikke satt opp med røykmaskin på grunn av visefestivalen.
I natt drømte jeg at jeg var vitne til en mann som skjøt et fly ned fra himmelen med en laserpenn, og at jeg var bare passiv tilskuer og lot det skje.
Og i morgen har jeg fødselsdag, og når Rållså spør meg hva jeg ønsker meg så sier jeg at jeg ikke vet, for jeg har ikke tenkt på det, og hvis jeg har tenkt på det, så er det vel heller at jeg ønsker meg å fjerne noen ting, heller enn å få noen nye. Jeg har det jeg trenger. Mer enn det jeg trenger.
Jeg er snart 48 år. Hver morgen står jeg opp klokka seks, går ut på kjøkkenet og lager en kopp kaffe som jeg drikker mens jeg leser i Leine-boka eller løser kryssordet fra forrige ukes Aftenblad-magasinet, eller bare ser ut vinduet med et tomt blikk.
Og siden jeg ikke kommer på noen snaisen måte å oppsummere på, så vil jeg bare avslutte med å si at den Leineboka, den kan jeg anbefale.
Men den er ikke for de lettkrenkede.
Kommentarer