I've got friends in low places
Jeg henger med Runo fra rarehuset, det er seint Fredags kveld, ti over tolv eller noe, og han skal ta ferja, men det går ikke noen ferje før klokka halv to.
Jeg holder Runo med selskap, og vi er noenlunde på nett også, selv om han ropte 'taper' etter meg da jeg sneik meg en røyk på Cardinal et par timer tidligere.
Så ømskinnet kan man ikke være. Vi styrer mot Piren, som fortsatt fungerer som venterom for folk som skal ta ferja, men ikke først og fremst det for de andre som henger der.
Festen er i full utfoldelse når vi entrer lokalet. En kvinnelig trubadur fra Haugesundstraktene, kledd i rød cowboyhatt sitter på en slags scene innerst i lokalet: I WAANNA KNOW: HAVE YOU EVVA SEENARAIN, synger hun med en stemme som er full av levd liv på en Bonnie Tyler-aktig måte.
Jeg tror det var Torgeir Waldemar som sa det i et intervju en gang, at Creedence sitt ry var blitt ødelagt av ihjelspilling av noen få og veldig feil låter, og jeg skjønner hva han mente.
Vi stålsetter oss og finner oss et bord som er alt for nærme scenen, men trubadurix har tatt seg en pause, og Runo kjøper to halvlitere til oss for 125 kroner. Ordentlige halvlitere. Fylt helt opp. Vi kikker oss rundt i lokalet og snakker om å være på feil hylle.
Han drikker fortere enn meg, og før jeg får summa meg, så er han der med enda en halvliter, og setter den foran meg, og nå har trubadurix fått selskap av en godt påseilt herre, og de spiller en hel låt: I'VE GOT FRIENDS IN LOOOOW PLACES, WHERE THE WHISKEY AND VODDKA CHASEEES MY BLUES AWAAAY...han treffer ikke melodien helt, men later ikke til å bry seg nevneverdig om det, og ikke hun som komper heller. Hun lar han synge alle versene og et par refrenger, før hun gjør et forsøk på å redde i land prosjektet med å synge det siste refrenget aleine, og nå er det til og med et par som danser, og takk og lov for at det ikke er meg.
Vi kunne nok fått dansa, både Runo og jeg, og særlig han, for det er ei som ikke vil ta nei for et nei , og vi drikker opp så fort som vi kan og forsvinner ut i natta.
Folk mener gjerne ting veldig sterkt om Piren pub, og som regel noe negativt,. Jeg ble kasta ut selv en gang, og da var det Søndag, og jeg var edru, og drakk medbragt KAFFE. Da var jeg ganske rysta, men de trodde sikkert at jeg hadde sprit oppi der, eller noe.
Saken er at Piren pub er en ærlig pub, den later ikke som den er noe den ikke er, og det er mer enn man kan si om mange andre vannhull i byen, folka som går der har like stor rett til å drikke og danse og drømme og dumme seg ut som alle andre folk som er ute på natta.
Føkk de der jævla pretensiøse snobbebulene.
Musikkprofilen gjør nok at jeg aldri kommer til å bli tittgjengt der nede, men jeg svinger gjerne innom igjen. Så lenge jeg har kompiser som skal til Tau med ferja.
Men skyt meg hvis jeg sier ja til en svingom.
Jeg holder Runo med selskap, og vi er noenlunde på nett også, selv om han ropte 'taper' etter meg da jeg sneik meg en røyk på Cardinal et par timer tidligere.
Så ømskinnet kan man ikke være. Vi styrer mot Piren, som fortsatt fungerer som venterom for folk som skal ta ferja, men ikke først og fremst det for de andre som henger der.
Festen er i full utfoldelse når vi entrer lokalet. En kvinnelig trubadur fra Haugesundstraktene, kledd i rød cowboyhatt sitter på en slags scene innerst i lokalet: I WAANNA KNOW: HAVE YOU EVVA SEENARAIN, synger hun med en stemme som er full av levd liv på en Bonnie Tyler-aktig måte.
Jeg tror det var Torgeir Waldemar som sa det i et intervju en gang, at Creedence sitt ry var blitt ødelagt av ihjelspilling av noen få og veldig feil låter, og jeg skjønner hva han mente.
Vi stålsetter oss og finner oss et bord som er alt for nærme scenen, men trubadurix har tatt seg en pause, og Runo kjøper to halvlitere til oss for 125 kroner. Ordentlige halvlitere. Fylt helt opp. Vi kikker oss rundt i lokalet og snakker om å være på feil hylle.
Han drikker fortere enn meg, og før jeg får summa meg, så er han der med enda en halvliter, og setter den foran meg, og nå har trubadurix fått selskap av en godt påseilt herre, og de spiller en hel låt: I'VE GOT FRIENDS IN LOOOOW PLACES, WHERE THE WHISKEY AND VODDKA CHASEEES MY BLUES AWAAAY...han treffer ikke melodien helt, men later ikke til å bry seg nevneverdig om det, og ikke hun som komper heller. Hun lar han synge alle versene og et par refrenger, før hun gjør et forsøk på å redde i land prosjektet med å synge det siste refrenget aleine, og nå er det til og med et par som danser, og takk og lov for at det ikke er meg.
Vi kunne nok fått dansa, både Runo og jeg, og særlig han, for det er ei som ikke vil ta nei for et nei , og vi drikker opp så fort som vi kan og forsvinner ut i natta.
Folk mener gjerne ting veldig sterkt om Piren pub, og som regel noe negativt,. Jeg ble kasta ut selv en gang, og da var det Søndag, og jeg var edru, og drakk medbragt KAFFE. Da var jeg ganske rysta, men de trodde sikkert at jeg hadde sprit oppi der, eller noe.
Saken er at Piren pub er en ærlig pub, den later ikke som den er noe den ikke er, og det er mer enn man kan si om mange andre vannhull i byen, folka som går der har like stor rett til å drikke og danse og drømme og dumme seg ut som alle andre folk som er ute på natta.
Føkk de der jævla pretensiøse snobbebulene.
Musikkprofilen gjør nok at jeg aldri kommer til å bli tittgjengt der nede, men jeg svinger gjerne innom igjen. Så lenge jeg har kompiser som skal til Tau med ferja.
Men skyt meg hvis jeg sier ja til en svingom.
Kommentarer