Deadline Day

Snart må jeg slutte å blogge om ungene.
Rållså og jeg er enige om det, selv om det kan bli kinkig å finne noe annet som opptar meg like mye.
For de er individer og jeg skal gjøre livet deres enklere og ikke vanskeligere og selv om jeg utleverer meg selv mest, så kan det bli for gjennomsiktig.
Plutselig går de på skolen, og så er det en eller annen i klassen som legger to og to sammen og får fem.
Kanskje han finner det innlegget fra da Endre var to år og vi var på butikken og panta flasker, foreksempel og så pirker han med en pinne borti noe av det for å se om Endre blir lei seg, og hvis han gjør det er det allerede for seint, for da vet han hvor han skal pirke.

Jeg husker hvordan vi var, da vi var unger. Hvor livredde vi var for at noen skulle syns at vi var dumme eller teite eller stygge eller tjukke. Eller for å bli gjort til latter.
Mest av alt var vi kanskje redde for å bli holdt utenfor.

Når ungene begynner på skolen må jeg ta vekk alle postene som handler om dem. Jeg veit nesten ikke hvor skillet går lenger.
Hvor jeg slutter og de begynner.