Ti mann og en Iphone
Det var en stor dag i går.
Viking skulle valse over Odd Grenland hjemme på Jåttepottevågen amfi, og Beelzebub og jeg hadde timet det sånn at vi skulle kaste oss på et tog inn til byen og gå på Sportscafeen for å se Liverpool smadre Crystal Palace med ti mål på Selhurst Park.
En vanntett plan tenkte jeg, der jeg satt på toget utover med en pils i hånda, og en Underberger som niste i bukselommen.
Beelzebub steller godt med sine. Det er noe veldig fint og plommetjuvaktig å drikke pils på toget, det er som å smugrøyke på ungdomsskolen når man er 14, bare at man er 43, og hadde man blitt tatt så hadde det vel kanskje ikke vært det stolteste øyeblikket i livet, men konduktørene glimret med sitt fravær, og ute blåste det en sur vind, og det regna, men ikke så mye.
Det ble en lite underholdende første omgang på stadion. Odd lå kompakt og nekta Viking rom, men mot tampen av omgangen feide keeperen deres 'vår' Yann Erik de Lanlay overende, og det måtte da vel for faenihelvete være et rødt kort? Eller i det minste et straffespark? Og hvorfor i KAANANS LAND ble det bare et GULT? OG FRISPARK? Jeg har hørt uttrykket 'Dommerjævel' vært brukt etter mindre blundere. Kanskje det dogga på kontaktlinsene til linjemannen.
Det ble 0-0 til pause, og hver gang han stakkars keeperen deres nærma seg ballen ble han pepet på, og Beelzebub peip høyest av alle.
Det var surt. Vi drakk underberger og småfrøys der vi satt på åttende rad, men andre omgang starta bedre enn første, og jeg forbanna de fancypansy nye reklameskiltene de har fått der ute. Det er som et jævla tivoli, men kanskje det er det Vikingstyret mener skal til. Det funker sikkert bedre på unge friskuser enn halvgamle antifriskuser.
Plutselig fikk Odd Grenland et mål, midt i en god Vikingperiode, og etter det kjente jeg igjen stemningen som den pleide å være før: HÆÆÆRREGUUD! NEEEI! DÅKKE MÅ JO FOR FAEN SPELA BALLEN FRAMØVE!
Ah, that good old Siddisfeeling.
Toget vårt gikk 1844, for den andre kampen var viktigere (for meg) enn denne, og da pagg vi på 0-1, med rundt ti minutter igjen å spille. Beelzebub rigga telefonen sin, og vi gikk og kikka på kampen på den bittelille skjermen. På vei mot plattformen, og så jubla det der innefra, og da vi var framme på perrongen flokka folk seg rundt Bubba's lille skjerm, og sammen gikk vi bananas over scoringen mens toget seig inn og stoppa foran oss.
Det va nå me sko ha tatt Selfie! Sa han ene, og det lo vi godt av.
Viking skulle valse over Odd Grenland hjemme på Jåttepottevågen amfi, og Beelzebub og jeg hadde timet det sånn at vi skulle kaste oss på et tog inn til byen og gå på Sportscafeen for å se Liverpool smadre Crystal Palace med ti mål på Selhurst Park.
En vanntett plan tenkte jeg, der jeg satt på toget utover med en pils i hånda, og en Underberger som niste i bukselommen.
Beelzebub steller godt med sine. Det er noe veldig fint og plommetjuvaktig å drikke pils på toget, det er som å smugrøyke på ungdomsskolen når man er 14, bare at man er 43, og hadde man blitt tatt så hadde det vel kanskje ikke vært det stolteste øyeblikket i livet, men konduktørene glimret med sitt fravær, og ute blåste det en sur vind, og det regna, men ikke så mye.
Det ble en lite underholdende første omgang på stadion. Odd lå kompakt og nekta Viking rom, men mot tampen av omgangen feide keeperen deres 'vår' Yann Erik de Lanlay overende, og det måtte da vel for faenihelvete være et rødt kort? Eller i det minste et straffespark? Og hvorfor i KAANANS LAND ble det bare et GULT? OG FRISPARK? Jeg har hørt uttrykket 'Dommerjævel' vært brukt etter mindre blundere. Kanskje det dogga på kontaktlinsene til linjemannen.
Det ble 0-0 til pause, og hver gang han stakkars keeperen deres nærma seg ballen ble han pepet på, og Beelzebub peip høyest av alle.
Det var surt. Vi drakk underberger og småfrøys der vi satt på åttende rad, men andre omgang starta bedre enn første, og jeg forbanna de fancypansy nye reklameskiltene de har fått der ute. Det er som et jævla tivoli, men kanskje det er det Vikingstyret mener skal til. Det funker sikkert bedre på unge friskuser enn halvgamle antifriskuser.
Plutselig fikk Odd Grenland et mål, midt i en god Vikingperiode, og etter det kjente jeg igjen stemningen som den pleide å være før: HÆÆÆRREGUUD! NEEEI! DÅKKE MÅ JO FOR FAEN SPELA BALLEN FRAMØVE!
Ah, that good old Siddisfeeling.
Toget vårt gikk 1844, for den andre kampen var viktigere (for meg) enn denne, og da pagg vi på 0-1, med rundt ti minutter igjen å spille. Beelzebub rigga telefonen sin, og vi gikk og kikka på kampen på den bittelille skjermen. På vei mot plattformen, og så jubla det der innefra, og da vi var framme på perrongen flokka folk seg rundt Bubba's lille skjerm, og sammen gikk vi bananas over scoringen mens toget seig inn og stoppa foran oss.
Det va nå me sko ha tatt Selfie! Sa han ene, og det lo vi godt av.
Kommentarer