Jeg har ingen bondegård

-
Våkna i morges til Endre's lystige plystring. Han satt på rommet sitt i boxeren og bygget på noe duplo. Han enset meg nesten ikke.
Jeg gikk ut på badet, der mengden vann på gulvet tydet på at han hadde vært på do OG vasket hendene etterpå.
Jeg klemte ham flere ganger før jeg gikk på jobb. Fining.

Jeg forbanner dem som stjal sykkelen min hver dag. Jeg kommer nesten alltid såvidt for seint. Jeg hater å komme for seint. For da er dagen liksom ute av fasong og rytme.
Det eneste som er positivt med å gå - kontra å sykle - er at man er tettere innpå alt som vokser i hagene til folk. På denne årstiden blomstrer alskens busker : Hegg, klegg, syriner, rondorondo, rogn og så bortetter. Det er fint.
Jeg gikk og tenkte på det, at det er ingenting som vekker minnet  på en så sterk måte som lukt.
Det er nesten sterkere enn musikk.

Jeg savner lukta av nyslått, syrebehandlet gress. Av dyr på beite. Av skåret furuplank på naboens sag. Og iso-cornox fra ryggsprøyta. Men det går jo over.

Endre sier at han skal ha en bondegård når han blir stor. Men jeg er ikke så sikker. Bare det at han kaller det bondegård tyder på noe annet.
Ø

Kommentarer

Osloskånskan sa…
Duften av syriner er helt underbar, jeg pleier å stikke nesen i en blomst å dra inn så langt jeg kan, fluer i lungene spiller ingen rolle!
5:53 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer