A few good men

Det er ikke så ofte at jeg sier noe fint om regionen her, eller de som bor her. Det er igrunnen ikke så ofte jeg sier noe fint om noen. Men litt inspirert av frøken Figen's hyllest til Finnmark og det samiske og det nordnorske generelt (og Tore Hansen spesielt), så har jeg funnet noen få som er bra, og som er motvekter, det finnes mennesker som representerer noe annet enn sandvolleyen og glamaden og oljå, og nei jeg snakker ikke om Morten Abel.
Jeg klarer ikke å skryte opp hele landsdelen, for det er for mye gruff. Men la meg presentere noen få gode menn.
Jeg vil begynne med Per Fugelli.
Han er en av de viktigste stemmene i samfunnsdebatten.
I et fylke - og et land - som er så selvgodt og oljesmurt at irritasjon over fattige tiggeres tilstedeværelse er en flaggsak. Og hvor bompengeordningen likestilles med krenkelse av menneskerettighetene, der er Fugelli den stemmen som setter ting i perspektiv. Han snakker om anstendighet og medmenneskelighet på en måte som får folk til å lytte, og tenke. Uten å blande kristengrums inn i det. Han snakker om asylbarna, tiggerne, og sykelønnsordningen og apellerer til menneskeligheten, i lysende kontrast til høyresidens mistenksomhet og kynisme. Men sparker mot venstre også.
Jeg så at han var tildelt Fritt Ords pris. Det var fortjent, synes jeg. Han snakker med et klarsyn som man ikke kan finne paraleller til siden Bjørneboe. Jeg er stolt over at han kommer fra oljebyen.