Siste mann hjem er et råttent egg.
Da de siste lammelåra skjelvende hadde gått over broen var oppdraget forsåvidt utført.
Det var kun hjemturen som gjensto. Det høres så lett ut når man sier det sånn.
Vi overnattet i sankehytta der, i pilsebu. Den var nesten identisk med den i steigedalen.
Vi spiste. Antagelig noe fra toro.
Vi gikk til ro.
Dagen opprant. Like grå og sur som den forrige. Det var mye støle bein og sure ullsokker.
Det ble ganske tidlig klart at hunden Tina hadde lite krefter igjen. Hun ble hengende etter. Først ti-tyve meter, og så forsvant hun helt, og Jonas måtte gå tilbake og lete etter henne.
Hun hadde lagt seg bak en stein. Øynene hennes sa: BARE LA MEG VÆRE, JEG VIL HELLER DØ ENN Å GÅ ETT ENESTE SKRITT TIL. POTENE MINE ER SÅRE. BARE GÅ DERE, SÅ KOMMER JEG ETTER. EN ANNEN GANG.
Det var selvsagt uaktuelt. Hun ble vekselvis lokket/truet til å fortsette. Da vi var omtrent halveis, vrikka eks-kjæresten min foten, og langsomt gikk det opp for meg at jeg var drittlei av hele følget. Det var som å være med på en jævla handikapp - utflukt - sytekjerringer hele gjengen.
Jeg forlot dem der. Hun gråtende med armene ut fra siden. Som knekte greiner.
Jeg var hjemme på no time.
Jonas fortalte seinere at han hadde båret bikkja i sekken den siste mila. Hengende over skuldera hans med tunga ut.
Og jeg var singel i evigheter. Ekstremt singel.
Forstå det den som kan.
Det var kun hjemturen som gjensto. Det høres så lett ut når man sier det sånn.
Vi overnattet i sankehytta der, i pilsebu. Den var nesten identisk med den i steigedalen.
Vi spiste. Antagelig noe fra toro.
Vi gikk til ro.
Dagen opprant. Like grå og sur som den forrige. Det var mye støle bein og sure ullsokker.
Det ble ganske tidlig klart at hunden Tina hadde lite krefter igjen. Hun ble hengende etter. Først ti-tyve meter, og så forsvant hun helt, og Jonas måtte gå tilbake og lete etter henne.
Hun hadde lagt seg bak en stein. Øynene hennes sa: BARE LA MEG VÆRE, JEG VIL HELLER DØ ENN Å GÅ ETT ENESTE SKRITT TIL. POTENE MINE ER SÅRE. BARE GÅ DERE, SÅ KOMMER JEG ETTER. EN ANNEN GANG.
Det var selvsagt uaktuelt. Hun ble vekselvis lokket/truet til å fortsette. Da vi var omtrent halveis, vrikka eks-kjæresten min foten, og langsomt gikk det opp for meg at jeg var drittlei av hele følget. Det var som å være med på en jævla handikapp - utflukt - sytekjerringer hele gjengen.
Jeg forlot dem der. Hun gråtende med armene ut fra siden. Som knekte greiner.
Jeg var hjemme på no time.
Jonas fortalte seinere at han hadde båret bikkja i sekken den siste mila. Hengende over skuldera hans med tunga ut.
Og jeg var singel i evigheter. Ekstremt singel.
Forstå det den som kan.
Kommentarer
Eller kanskje bare et utålmodig egg da.
Blogging er ekstremt subjektivt, og vi som skriver vil i de fleste tilfeller sette oss selv i et positivt lys. Eller ihvertfall ikke udelt negativt.
Men jeg fikk, som småjente, være med det siste året farfars ulldotter skulle opp, og husker sola, det klare (men ISKALDE!!!) vannet, og friheten med utedodøra på vid gap:-)
Minner kan være så mangt...