Ikke en bok for halvgamle menn
Det er rart å sitte hjemme og blogge klokka åtte en Fredagskveld.
Fredag er Timmytid. Men siden min hjertens kjær jobber kveld så er det jeg som er vokter av arvingarna.
Jeg har vel nevnt at jeg putler og leser litt om dagen.
I går fullførte jeg min tredje Cormac McCarthy - bok. Den bærer tittelen 'ikke et land for gamle menn' og den er vel den av de tre jeg har likt best.
Den er ultramacho. Blodet flyter fritt fra første side og forfatteren sparer aldri på detaljene. Det jeg liker aller best er fortellerstemmen. Den indre monologen fra bokens hovedperson. Han er sheriff. Han elsker kona si. Men narkotraffikken blir for mye for ham. All volden og drepinga.
Tilfeldighetene vil dit hen at jeg rotet i bokhylla hjemme etter noe nytt lesestoff og der kom jeg over ei bok som jeg hadde hørt om i bokprogrammet på NRK.
Denne heter 'La meg synge deg stille sanger' av Linda Olsson. Den er absolutt lesbar. To kvinner som blir venninner en gammel og en ung. Den gamle forteller den unge sin historie. Men det er noe litt corny. Kapittel seks heter foreksempel 'Lidelsen vil ha selskap / Smerten vil ikke være ensom'. Hæ? Er det mulig?
Jeg prøver å løfte meg over fordommene, men jeg hører Harald Eia's tullestemme i bakhodet hele tiden. Så jeg sliter med å ta det på alvor.
Jeg er nesten hundre prosent sikker på at gamle Cormac hadde syntes det var ei skitbok. Og to så forskjellige bøker har jeg aldri lest på rappen før.
Fredag er Timmytid. Men siden min hjertens kjær jobber kveld så er det jeg som er vokter av arvingarna.
Jeg har vel nevnt at jeg putler og leser litt om dagen.
I går fullførte jeg min tredje Cormac McCarthy - bok. Den bærer tittelen 'ikke et land for gamle menn' og den er vel den av de tre jeg har likt best.
Den er ultramacho. Blodet flyter fritt fra første side og forfatteren sparer aldri på detaljene. Det jeg liker aller best er fortellerstemmen. Den indre monologen fra bokens hovedperson. Han er sheriff. Han elsker kona si. Men narkotraffikken blir for mye for ham. All volden og drepinga.
Tilfeldighetene vil dit hen at jeg rotet i bokhylla hjemme etter noe nytt lesestoff og der kom jeg over ei bok som jeg hadde hørt om i bokprogrammet på NRK.
Denne heter 'La meg synge deg stille sanger' av Linda Olsson. Den er absolutt lesbar. To kvinner som blir venninner en gammel og en ung. Den gamle forteller den unge sin historie. Men det er noe litt corny. Kapittel seks heter foreksempel 'Lidelsen vil ha selskap / Smerten vil ikke være ensom'. Hæ? Er det mulig?
Jeg prøver å løfte meg over fordommene, men jeg hører Harald Eia's tullestemme i bakhodet hele tiden. Så jeg sliter med å ta det på alvor.
Jeg er nesten hundre prosent sikker på at gamle Cormac hadde syntes det var ei skitbok. Og to så forskjellige bøker har jeg aldri lest på rappen før.
Kommentarer
Den siste har jeg ikke lest, selv om jeg har fått anbefaling på anbefaling. Kanskje jeg revurderer den.
Nei, nå er det grotesk vold og beat i skjønn forening.