Lørdagshopping (som i shopping, ikke hopping selv om det ser sånn ut)
Jajaja. Rock eller rus, litteratur eller familie - det vil alltid være kraftfôrbransjen som står mitt hjerte nærmest.
Det er derfor jeg styrer mot en eksamen i det superspennende faget logistikk om kun kort tid.
Når vi først snakker om logistikk: Her har vi en timegammel historie fra påkeharens dagligliv.
Siden Rållså jobber i dag, har jeg tatt lørdagshandelen på egenhånd. Det innebærer visse utfordringer.
Tidligere har jeg tatt tvillingvogna og stroppet fast Ingrid og Endre, og så har jeg hatt ei korg ved siden av som jeg har puttet matvarene oppi. Men i dag var lista temmelig lang. Siden det regnet. Og siden jeg tok rållsings på ordet om at det 'gikk fint' å ta begge i ei handlevogn. Til hennes forsvar skal det sies at jeg ikke hørte veldig godt etter.
Det regner godt i dag. Slik det alltid gjør når Jørpiser planlegger felles sosiale utendørs arrangementer. Det var enda et argument for å droppe vogna og ta bilen. Så slapp jeg å ta på børnene regnklær. Jeg lempet dem inni - fyrte opp dvd-spilleren - og det ble stille i baksetet.
Da vi kom til butikken hentet jeg en handlevogn. Puttet Ingrid i setet og Endre i vogna. Der satt han og var strålende fornøyd med å være håndmann for varene. Det ble etterhvert en utfordring å få plass til både varene og han. Og dessuten insisterte han på å klemme på og helst prøvesmake absolutt alt han fikk oppi. Mens han fornøyd ropte NAAMNAAMNAAM Jeg prøvde å legge grønnaker og pålegg bak ham. Men det seig framover. Og eggene og brødene turte jeg ikke å legge oppi.
Jeg bestakk ham med en bolle (en halv, siden Ingrid satt i setet og også måtte få). Det fungerte en stund. Men Endre vendte tilbake til utforskningen. Og da gikk jeg til det skritt å ta han på armen. Ungen er 15-16 kilo og til slutt ga jeg opp for jeg orket ikke mer. Jeg slapp ham ned på gulvet, men da våknet Ingrid til og ropte NER! NER! NER! Bolle eller ikke. Endre syntes golvet var toppers. Forsvant bak første og beste butikkhylle. Tygde bolle. Så på alt det fine de hadde. Klådde på en hel del brød. Men frøknen begynte å bli utålmodig for alvor, så jeg satte Endre i setet og henne på gulvet. Og hun var flinkere til å følge handlevogna.
Da jeg omsider hadde fått det meste på lista, Ingrid var fortsatt noenlunde kontrollerbar, gjensto bare pakking og betaling. Og det gikk på et vis, det. Endre sjarmerte dama i kassen med å vinke og si 'HAADEE'.
Neste gang lar jeg dem sitte i bilen.
Det er derfor jeg styrer mot en eksamen i det superspennende faget logistikk om kun kort tid.
Når vi først snakker om logistikk: Her har vi en timegammel historie fra påkeharens dagligliv.
Siden Rållså jobber i dag, har jeg tatt lørdagshandelen på egenhånd. Det innebærer visse utfordringer.
Tidligere har jeg tatt tvillingvogna og stroppet fast Ingrid og Endre, og så har jeg hatt ei korg ved siden av som jeg har puttet matvarene oppi. Men i dag var lista temmelig lang. Siden det regnet. Og siden jeg tok rållsings på ordet om at det 'gikk fint' å ta begge i ei handlevogn. Til hennes forsvar skal det sies at jeg ikke hørte veldig godt etter.
Det regner godt i dag. Slik det alltid gjør når Jørpiser planlegger felles sosiale utendørs arrangementer. Det var enda et argument for å droppe vogna og ta bilen. Så slapp jeg å ta på børnene regnklær. Jeg lempet dem inni - fyrte opp dvd-spilleren - og det ble stille i baksetet.
Da vi kom til butikken hentet jeg en handlevogn. Puttet Ingrid i setet og Endre i vogna. Der satt han og var strålende fornøyd med å være håndmann for varene. Det ble etterhvert en utfordring å få plass til både varene og han. Og dessuten insisterte han på å klemme på og helst prøvesmake absolutt alt han fikk oppi. Mens han fornøyd ropte NAAMNAAMNAAM Jeg prøvde å legge grønnaker og pålegg bak ham. Men det seig framover. Og eggene og brødene turte jeg ikke å legge oppi.
Jeg bestakk ham med en bolle (en halv, siden Ingrid satt i setet og også måtte få). Det fungerte en stund. Men Endre vendte tilbake til utforskningen. Og da gikk jeg til det skritt å ta han på armen. Ungen er 15-16 kilo og til slutt ga jeg opp for jeg orket ikke mer. Jeg slapp ham ned på gulvet, men da våknet Ingrid til og ropte NER! NER! NER! Bolle eller ikke. Endre syntes golvet var toppers. Forsvant bak første og beste butikkhylle. Tygde bolle. Så på alt det fine de hadde. Klådde på en hel del brød. Men frøknen begynte å bli utålmodig for alvor, så jeg satte Endre i setet og henne på gulvet. Og hun var flinkere til å følge handlevogna.
Da jeg omsider hadde fått det meste på lista, Ingrid var fortsatt noenlunde kontrollerbar, gjensto bare pakking og betaling. Og det gikk på et vis, det. Endre sjarmerte dama i kassen med å vinke og si 'HAADEE'.
Neste gang lar jeg dem sitte i bilen.
Kommentarer
Buy Essays