Donald Duck & co.
Mitt første egentlige litterære bekjentskap var den crazy gjengen i Donald Duck &co.
Jeg er usikker på om det kan kalles litteratur, forresten. Eller om 'lesestoff' er mer passende.
Mor abonnerte på tre blader - Norsk Ukeblad, Hjemmet og Donald. I hvor mange år er jeg ikke helt sikker på. I alle de år kan man nesten si. De første bladene kostet 3,50 og ble tilkjørt fra den lokale landhandelen hver Tirsdag sammen med andre varer. De var rullet sammen og holdt på plass av en strikk og de luktet ulikt alt annet.
Jeg var stor fan av DD. Inni bladet var det ofte klisteremerker som det sto SKYGG UNNA! eller HOPP I HAVET! på eller juksetatoveringer eller hus i papp som man kunne lage en julelandsby av. Hvis man bare klippet litt her og limte litt der. Og brettet. Dessuten var det kryssord og rebus med alskens flotte premier.
Siden jeg hadde søsken (og har) ble det som regel krangling om ekstrastæsjet i bladene. Særlig klistremerkene var det rift om. Hvem som skulle få lese først var også kilde til strid. Og hvorfor vedkommende gjors på å lese så seint.
Donald er en raring, dere. Og jeg likte best de historiene hvor han var hovedperson. Mikke Mus og Langbein likte jeg ikke så godt, bortsett fra når spøkelseskladden eller Svarte-Petter (og kumpanen hans som het 'Skaftetryne') eller Mikro Midas var med.
Det hender fortsatt at jeg blar i de gamle bladene når jeg er hjemme - de fleste er herpet - etter hardhendt behandling fra Frekkesen og lillebror - men de er ennå lesbare.
God bok.
Jeg er usikker på om det kan kalles litteratur, forresten. Eller om 'lesestoff' er mer passende.
Mor abonnerte på tre blader - Norsk Ukeblad, Hjemmet og Donald. I hvor mange år er jeg ikke helt sikker på. I alle de år kan man nesten si. De første bladene kostet 3,50 og ble tilkjørt fra den lokale landhandelen hver Tirsdag sammen med andre varer. De var rullet sammen og holdt på plass av en strikk og de luktet ulikt alt annet.
Jeg var stor fan av DD. Inni bladet var det ofte klisteremerker som det sto SKYGG UNNA! eller HOPP I HAVET! på eller juksetatoveringer eller hus i papp som man kunne lage en julelandsby av. Hvis man bare klippet litt her og limte litt der. Og brettet. Dessuten var det kryssord og rebus med alskens flotte premier.
Siden jeg hadde søsken (og har) ble det som regel krangling om ekstrastæsjet i bladene. Særlig klistremerkene var det rift om. Hvem som skulle få lese først var også kilde til strid. Og hvorfor vedkommende gjors på å lese så seint.
Donald er en raring, dere. Og jeg likte best de historiene hvor han var hovedperson. Mikke Mus og Langbein likte jeg ikke så godt, bortsett fra når spøkelseskladden eller Svarte-Petter (og kumpanen hans som het 'Skaftetryne') eller Mikro Midas var med.
Det hender fortsatt at jeg blar i de gamle bladene når jeg er hjemme - de fleste er herpet - etter hardhendt behandling fra Frekkesen og lillebror - men de er ennå lesbare.
God bok.
Kommentarer