Blodmeridianen
Det ble veldig mye barndom og tante Gertrude og minni mus her. Jeg er inne i en lesefase og det kunne kanskje vær en tanke å anmelde en av mine ferskere leseropplevelser. Mens jeg fortsatt har et visst minne om hva den handler om.
Cormac Mc Carthy er en forfatter som er veldig i vinden om dagen. Han var forholdsvis ukjent i Norge frem til to av bøkene hans ble filmatisert. 'Ikke et land for gamle menn' og 'Veien'. Førstnevnet er regissert av de legendariske Cohen-brødrene og rasket med seg en drøss med Oscar-statuetter for et par år siden. Jeg hadde forresten en slektning som het Oskar - men det er en annen historie. Kjente han aldri.
Nåvel. Bøkene til Mc Carthy har det til felles at de er ultravoldelige og beksvarte' og Blodmeridianen fra 1987 er ikke noe unntak.
Jeg fikk boka til 40årsdagen min av flanellskjortemannen, men er usikker på om 40 år er høy nok alder for å tåle innholdet.
Den handler om en gutt som slår seg sammen med en bande skalpejegere på grensen mellom juesei og mexico på midten av 1800-tallet.
Her drepes og lemlestes og voldtas og drikkes og flås og spys og skalperes det i et vanvittig tempo. Smerten, døden og forråtnelsen er alltid på lur.
Særlig karakteren til 'Dommer' Holden er skremmende: 'fuglene fornærmer meg med sin frihet' sier han et sted i boka.
Han er en kunnskapsrik og belest mann. Han beskrives som diger, naken og hårløs.
Boka er ytterst velskrevet. Et dommedagsritt. Det sies at forfatteren har basert både Holden og flere av karakterene på virkelige personer.
Mc Carthy overgår selv Bjørneboe i sin utforsking av menneskets mørke sider. Dette er nesten en 'Fluenes herre' med et voksent persongalleri.
Knapt nok noen gladbok, men veldig lesbar.
Cormac Mc Carthy er en forfatter som er veldig i vinden om dagen. Han var forholdsvis ukjent i Norge frem til to av bøkene hans ble filmatisert. 'Ikke et land for gamle menn' og 'Veien'. Førstnevnet er regissert av de legendariske Cohen-brødrene og rasket med seg en drøss med Oscar-statuetter for et par år siden. Jeg hadde forresten en slektning som het Oskar - men det er en annen historie. Kjente han aldri.
Nåvel. Bøkene til Mc Carthy har det til felles at de er ultravoldelige og beksvarte' og Blodmeridianen fra 1987 er ikke noe unntak.
Jeg fikk boka til 40årsdagen min av flanellskjortemannen, men er usikker på om 40 år er høy nok alder for å tåle innholdet.
Den handler om en gutt som slår seg sammen med en bande skalpejegere på grensen mellom juesei og mexico på midten av 1800-tallet.
Her drepes og lemlestes og voldtas og drikkes og flås og spys og skalperes det i et vanvittig tempo. Smerten, døden og forråtnelsen er alltid på lur.
Særlig karakteren til 'Dommer' Holden er skremmende: 'fuglene fornærmer meg med sin frihet' sier han et sted i boka.
Han er en kunnskapsrik og belest mann. Han beskrives som diger, naken og hårløs.
Boka er ytterst velskrevet. Et dommedagsritt. Det sies at forfatteren har basert både Holden og flere av karakterene på virkelige personer.
Mc Carthy overgår selv Bjørneboe i sin utforsking av menneskets mørke sider. Dette er nesten en 'Fluenes herre' med et voksent persongalleri.
Knapt nok noen gladbok, men veldig lesbar.
Kommentarer