Symjing

På barneskolen vi gikk på hadde vi svømming fem ganger hvert semester. Selv om det het symjing og ikke svømming og halvår og ikke semester.
Den lille bussen ble fylt med unger i alderen 7-12 år og de fleste gledet seg til å plaske rundt i bassenget på Hjelleland.

Badeklær, håndklær og badehetter samt ekstrautstyr som svømmeføtter og dykkermasker og oppblåsbare armringer var medbrakt i poser og bager. Selv hadde jeg en Liverpoolbag som jeg var veldig stolt av.
Garderoben på ungdomsskolen luktet svette. Eller det gjorde den ihvertfall de første par gangene før jeg begynte å røyke i niårsalderen.

Snut Badla - som var rektor - var sjef i garderoben og sørget for at alle var innom dusjen før de tasset på tynne hvite føtter opp trappene til bassenget. Det var åndssvake badehetter i alle regnbuens farger og selve hallen som rommet bassenget eksploderte i gledeshyl og oppglødde barnestemmer når Snut låste opp døra.
De største guttene kastet seg ut i vannet i den dype enden. Og så opp igjen og uti igjen og så videre. Og snut låste opp rommet til ekstrautstyret. De gule flytebeltene i plast som man kunne ha rundt magen og de hvite brettene som var laget i et isoporlignende stoff.

Jeg kan ikke huske at det var noe egentlig opplegg for disse timene. I hvertfall klarte jeg å lure meg unna å lære å svømme bryst. Vel, egentlig så lærte jeg aldri å svømme rygg heller. Jeg praktiserte etter seks år en slags crawl som såvidt tok meg fram og tilbake i bassenget uten at jeg druknet. Men jeg svelget en hel del klorvann på turen. De minste barna vasset skjelvende ned leideren og uti i den grunne enden og de var utstyrt med flyteringer og brett.

Jeg tror de fleste syntes at symjing var gøy. Selv likte jeg det ikke noe særlig. Jeg likte best slike fag jeg var flink til. Det begrenset seg med andre ord til Norsk og Engelsk.

Det aller verste med svømminga var dusjinga etterpå. Jeg syntes det var veldig ubehagelig å stå i bare spretten sammen med alle de andre guttene. Og det at Snut også skulle dusje sammen med oss var ganske traumatisk.
Hjemme hos oss pleide vi ikke å gå nakne omkring. far brettet skjorta opp til rett under albuen og åpnet de to øverste knappene. Og det var det.

Jeg ante ikke at mennesker fikk hår på pissen når de ble voksne. Ikke før jeg var sju år og ble eksponert for Snut's hårete skrotum. Fytti.

Etter dusjinga pleide vi å stille oss i kø foran utgangsdøra og vente på tillatelse til å gå til bussen. Det var en kjempefin anledning til å dundre poser og bager med våte håndklær i hodet på hverandre. Èn gang måtte jeg til doktoren og sy etter å ha fått en pose med dykkermaske i over bakhodet.