Vi som elsker Britannia.

I går returnerte jeg fra Liverpool etter en helg som - som vanlig - har etterlatt inntrykk til ettertanke.
Det er så vanlig å møte landsmenn som har bånd til samme lag som meg selv at det er essensielt å styre unna sentrumsgatene hvis man jakter en øl eller to uten å ha hundre skrålende bergensere som selskap.

Hvis man vil treffe begensere er bergen et mer nærliggende alernativ.

Vi gikk på puber i utkanten av sentrum - der løgnasfaktoren er høy og scouserdialekten tjukk og uforståelig - og utdrikningslags-frekvensen er relativt lav.

De liker karaoke disse engelskmennene og så liker de a few drinks og da kan det fort bli a few more, noe han ene gubben på drøyt seksti år som veltet overende på krakken sin og dro med seg alt som sto på bordet var et eksempel på.
Han sprellet hjelpeløst i en pøl av alkoholrester og jeg og mine to kamerater slet voldsomt med å holde latteren tilbake. 'Nå er det viktig å se ut som om vi ikke synes det der var morsomt', mumlet jeg lavt på norsk ut den venstre munnviken.

Det gledet meg i det hele tatt å se at i gode gamle Britannia er alt ved det samme gamle. 'Water is wet, the sky is blue and Englishwomen don't dress too well' som ordtaket fort kunne ha vært.

Tarjei og jeg hadde en diskusjon underveis der han hevdet at 'det ikke gikk an å være LITT gravid - enten så var man gravid - eller så var man det ikke.' Jeg var (og er) fundamentalt uenig i den påstanden.

Man er LITT gravid når man bare skal ha èn.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta