Hysteria.

-


I dag har Norges største 'avis' førti sider om Granpri.
Førti sider om hysteri og flirt og denne kloningen av en Ivo caprino-figur og en duracell-kanin.
Det verste er ikke at sangen er så jævlig - det verste er at jeg - på grunn av alt hysteriet tvinges til å ta et standpunkt til sangen (som er forjævlig) og mannen - som er naiv og sikkert koselig nok- men som åpenbart har havnet i sentrum av noe som er hinsides og totalt ute av hans kontroll.
Showet later til å være like talentløst og pompøst smakløst som det noengang har vært.
Jeg gleder meg til det er over.

Hilsen Håskeparen.

Kommentarer

prix-slange sa…
Gran priks er stadig like talentløst. Alle øst-europerer lager et show utelukkende basert på sex. Deretter blir musikk, i form av folkemusikk inspirert amfetamin-jazz lagt inn i showet. Form og innhold er røven, all over.
8:51 a.m.
runo sa…
e tu brutus...
8:00 p.m.
Arnstein sa…
jeg gleder meg til finalen!
12:41 a.m.
Madame Mim sa…
Synes sangen var flott jeg. Fy skamme seg!
Søt gutt og heidundrende felespill.
Da en av stamfedrene våre uttalte at Jens Bok Jensen
ikke kunne synge, så trodde jeg det lå ren og pur svartsjuke bak, kan jeg ane det samme her?.......
6:13 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer