Hvaa skal Vææren hete?
'Har du ikkje navn på sauedn dine, du?' Spurte en gang en sauebonde en annen 'Jo, nå ska du høyra: di hette rauhål - å det gjere di ADLE I HOB'.
Det er en av min fars gamle favoritthistorier men den er ikke så morsom for dem som ikke kjenner sauens natur(og dermed har tilbragt uker og år av sine liv på å løpe etter dem og overøse dem med forbannelser for deres dumskap og uregjerlighet).
Det sies at navnet ikke skjemmer noen og på dyrefronten er nok dette sant, for 99.9% av alle dyr kjenner ikke sine egne navn og driter dermed loddrett i betydningen av dem.
De fleste dyr har bare et nummer som de identifiseres etter. Fjørfe har ikke engang det, tror jeg. Men det finnes fortsatt dem som protokollfører navn på hvert enkelt individ. Det er en fin skikk, det er littegrann mer respektfullt når de er i live - selv om det er tilsvarende mer ubehagelig etter at Dagros - snille Dagros ender i en pøl av blod og forvandles til 'Biff' eller 'kjøttdeig'.
Jeg husker at jeg gråt første gang jeg så en av fars kyr bli leid inn på slaktebilen.
Jeg var vel egentlig litt for følsom til å vokse opp på en gård - hvor avstanden mellom mirakel og tragedie er kort og kan forårsake emosjonelle berg-og-dalbaner for den som lar det gå inn på seg. Og har de navn blir det mer personlig.
En som forpaktet hjemme hadde en nervøs ku som han døpte 'Nevrosa', husker jeg. Og alltid når far kjøper ny vær pleier han å kalle dem opp etter dem han kjøper den av. Det har vært en lang rekke: 'An Jens', 'An Nils', 'Hauge'n' og så videre. Jeg er ikke sikker på om de tidligere eierne setter større pris på æren av å få en stor og illeluktende gravær oppkalt etter seg. Men jeg tviler på om han konsulterer dem før dåpen.
En gang på åttitallet hadde han en Svart Spælsau-vær som han kalte 'Khomeini' etter den ekstreme Iranske Ayatollaen. Mest sansynlig fordi de hadde samme farge på ulla, for jeg kan ikke minnes at denne væren var særlig radikal - hverken i sin gjøren eller laden.
Det er en av min fars gamle favoritthistorier men den er ikke så morsom for dem som ikke kjenner sauens natur(og dermed har tilbragt uker og år av sine liv på å løpe etter dem og overøse dem med forbannelser for deres dumskap og uregjerlighet).
Det sies at navnet ikke skjemmer noen og på dyrefronten er nok dette sant, for 99.9% av alle dyr kjenner ikke sine egne navn og driter dermed loddrett i betydningen av dem.
De fleste dyr har bare et nummer som de identifiseres etter. Fjørfe har ikke engang det, tror jeg. Men det finnes fortsatt dem som protokollfører navn på hvert enkelt individ. Det er en fin skikk, det er littegrann mer respektfullt når de er i live - selv om det er tilsvarende mer ubehagelig etter at Dagros - snille Dagros ender i en pøl av blod og forvandles til 'Biff' eller 'kjøttdeig'.
Jeg husker at jeg gråt første gang jeg så en av fars kyr bli leid inn på slaktebilen.
Jeg var vel egentlig litt for følsom til å vokse opp på en gård - hvor avstanden mellom mirakel og tragedie er kort og kan forårsake emosjonelle berg-og-dalbaner for den som lar det gå inn på seg. Og har de navn blir det mer personlig.
En som forpaktet hjemme hadde en nervøs ku som han døpte 'Nevrosa', husker jeg. Og alltid når far kjøper ny vær pleier han å kalle dem opp etter dem han kjøper den av. Det har vært en lang rekke: 'An Jens', 'An Nils', 'Hauge'n' og så videre. Jeg er ikke sikker på om de tidligere eierne setter større pris på æren av å få en stor og illeluktende gravær oppkalt etter seg. Men jeg tviler på om han konsulterer dem før dåpen.
En gang på åttitallet hadde han en Svart Spælsau-vær som han kalte 'Khomeini' etter den ekstreme Iranske Ayatollaen. Mest sansynlig fordi de hadde samme farge på ulla, for jeg kan ikke minnes at denne væren var særlig radikal - hverken i sin gjøren eller laden.
Kommentarer