Go get them!

Jeg hadde lenge planlagt å gjøre et nytt slakt av syklismen og alt dets vesen - med plingpling-klokker og latterlig bekledning. Men så tror jeg kanskje at de fleste av dere har tatt poenget.

Så: Over til noe HELT annet. En vesentlig del av min barndoms somre gikk med til å jage kyr og kalver inn og ut av fjøs og fra beite til beite.
Dette forgikk stort sett uten særlig dramatikk - med unntak av vårsleppet, kanskje - hvor kyr og kviger tumlet halvblinde ut i lyset på skjelvende bein etter en lang vinter i det mørke fjøset. Da kunne det gjerne bli litt løping og en hel del banning. Og roping. Og fekting. Særlig fra far, som tok kommandoen over mer og mindre rutinerte mannskaper: svett i pannen og med innbitt konsentrasjon. 'MØD DI! D-D-D MÅ MØDA!' ropte han til oss. Og: 'DITT JEVLA DASS!' Til de dyrene som var mest krakilske. Men når de hadde sprunget av seg de verste nykkene pleide de å roe seg ned ganske greit.
Norsk Rødt Fe er avlet fram for å være melkekyr og derfor er lynnet ganske bedagelig. Den spanske uroksen er derimot avlet fram for å bli pint til døde på tyrefekter-arenaene mens en liten sprett i stramme tights (ikke ulikt sykkelbukser) står og vifter med en rød kappe for å få fram raseriet. En annen vri er de berømte okseløpene i Pamplona, gjort kjent av Hemingway i ørtenhundråtretti. I disse okseløpene springer en haug med turister igjennom de Pamplonske gatene med 16 galne (eller sannsynligvis livredde) okser i hælene. Disse aktivitetene skal visstnok ha noe med manndom og sex å gjøre, uten at jeg helt er i stand til å se sammenhengen. Majoriteten av de som springer er menn og jeg tviler på om kvinner som er ved sine fulle fem kjenner at det rasler i eggstokkene ved synet av disse aktivitetene. Jeg tror heller at de smiler og rister litt på hodet.
Jeg må si at det gleder meg at stutene får satt hornene sine i en bleikfeit nordmann i ny og ne. God jakt, stutapåsar! DERES skjebne er beseglet uansett - gå ut og kverk noen dyreplagere.