Born to be wild.

Jeg har blitt moped-eier igjen. Og dermed også mopedist.
Den første - og hittil eneste mopeden jeg har eid kjøpte jeg når jeg var 16 år. Den var av merket Tempo Tiger og den gjorde meg i stand til å ta meg fram på egenhånd uten å være avhengig av mine foresattes velvilje eller manuell pedalkraft.
Jeg husker at den var fin å kjøre, men ualminnelig treig i motbakkene.

Min nye moppas er av merket Qing qi, den er helt ubrukt og er mer en scootertype.
Jeg har arvet fars gamle hjelm. Jeg har alltid trodd at han og jeg hadde like store hoder, men det viste seg å være feil. Fars gamle hjelm lukter etterbarberingsvann og er vel romslig rundt ørene. Hvis jeg snur fort på hodet forsvinner sidesynet.

Jeg har foreløbig ikke tatt jomfruturen på det nye kjøretøyet mitt. Har akkurat satt i batteriet, men mangler bensin. Og ikke har jeg skrudd på skiltet heller.
Den ligner en hel del på Halvard Davidsonen som slangen hadde, bare at den er litt mindre droplete.