Veiv Gaazzig treffen

-
I gaar spilte vi paa en skikkelig gothefestival i Leipzig.
'Hva er egentlig forskjellen paa goth og emo'? spurte Dole, og da ble jeg jammen svar skyldig. Kanskje det er haaret og stripene. Men de er ikke saa veldig happy, liksom. Noen av dem. Det er mye sminke og flosshatter og spaserstokker med slangehoder og nettingstroemper og denslags. Mye flaggermuser og flagrende gevanter.
Jeg holdt paa aa smelle til en braakete tysk forretningsmann paa flyet i gaar morges. Han fortalte vitser paa tysk og lo kjempehoeyt av dem. Denslags gjoer man ikke klokken seks om morgenen. Det var rett foer at jeg maattte minne han paa at de tross alt tapte krigen, saa hva faen var det han var saa jaevla happy for?
Men det er virkelig schoent her nede. Prima vaer og gode venner og day off.
Knib og sieg fra paaskeharen.

Kommentarer

Frk. Frekkesen sa…
Hei hei plaskeharen! Nå er det lenge siden jeg har sett deg! Håper du har det fint og at det kommer mange mennesker på konsertene deres!
1:04 p.m.
Anonym sa…
Nå har jeg sett masse video av deg på youtube, fra den forrige turen deres. Knalltøft! Men dere er litt lenge vekke. Gleder meg til du kommer hjem igjen. Kleeem!
10:50 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer