I syvende himmel.


De siste tre ukene har jeg sammen med mine medsammensvorne i dansebandet flydd 15 turer med passasjerfly. I lys av dette har jeg gjort noen betraktninger vedrørende klassesystemet det opereres med i de store flyselskapene.

Første klasse vet jeg ingenting om, jeg har bare sett den brede trappen som leder opp til gemakkene. Jeg forestiller meg gratis sjampanje og kaviar og kabaret og himmelsenger.
Passasjerene på business-class har jeg derimot sett mer en nok av. Disse slipper å stå i kø ved boarding, de har brede stoler og separate entertainment-sentere. De har fotplass. De ønskes spesielt velkomne via speaker-anlegget før avgang.
Jeg antar at de serveres mer og bedre mat og at de tas bedre vare på enn de vanlige reisende bak i fjøset. I fjøset sitter man sild i tønne. Setene er ikke konstruert for mennesker som rager over 160 centimeter. Er man riktig heldig er passasjeren i setet foran av typen som insisterer på å ha setet lagt helt tilbake, slik at man har ham i fanget hele turen. Deilig.

Det er ikke så forferdelig mange år siden at raseskillet ble avskaffet i de amerikanske sørstatene. Da måtte de fargede sitte bakerst i bussen med 'sine', mens de fremste plassene var forbeholdt dem med mindre pigmenter og bredere aksent. '

Det er ikke så veldig langt derfra til dagens klassesystem på fly. Forskjellen er selvsagt at alle kan sitte på businessclass hvis de har råd til å betale billetten. Sosialisten i meg er likevel sterk motstander av denne typen segregering. Og jadajada 'blablabla..jantelov..blablabla..misunnelse..blabla..smålighet'..
De aller fleste flygningene vi foretok oss de foregående ukene var helt ok. Flyvertnnene var hyggelige og ga oss så mye alkohol vi ville ha. Det er uansett ikke deres feil at systemet er som det er. Og med nok pils og Harry Potter på lydbok vil man sovne før eller senere.
En generell trøst vil det nok også være at hvis skiten styrter er det de som sitter fremme som stryker med først.

Kommentarer

Nei, det er de som sitter mer enn fem seter fra nødutgangen som dør først.
Eller var det syv. Noe sånt.

Det er veldig vanskelig å klare å godta klassedelinger når man er oppdratt som maoistlutheraner.
Selv om jeg vet at jeg har spart ca syvtusen kroner på å ikke bli ønsket spesielt velkommen av flyvertinnene så raser det litt inne i meg likevel.
Skjønt, om du har brent syvtusen kroner på egen skjerm og bedre beinplass, er det nok best flyvertinnene ønsker deg spesielt velkommen så du ikke skal skjønne at du har betalt ågerpris men gå i fella en gang til.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta