Hælvete.
Jeg er for tredje gang på tur igjennom Sopranos-universet og favorittsekvensen fra sesong to er når Tony's nevø Christopher Moltesanti ligger på intensiven på sykehuset etter en skuddveksling. Han har vært klinisk død i et minutt, men mirakuløst nok overlever han.
Han beretter for Tony og Paulie at han har sett sin far i helvete. Helvete i form av en Irsk pub hvor det er St. Patrick's day hver dag.
Jeg tror ikke - hverken på himmel eller helvete. Men denne sekvensen fikk meg til å undres: Hvis noen skulle gjøre mitt eventuelle neste liv så forjævlig som mulig - hvordan ville det da utarte seg? Mitt helvete ser jeg for meg som et uendelig stort kjøpesenter med hovedfokus på klesbutikker. Jeg er kledd i tjukke klær, og innetempen er opp i mot 40 grader. Jeg svetter som en gris. Jeg har en lang liste av klær jeg skal kjøpe, og den slicke butikkansatte som skal hjelpe meg er en breial Bergenser i Manchester United-drakt. Inne i butikken står sentralstyret i FrP, med Siw Mensen i spissen og snakker høyt om skattebetalernes penger. På stereoen spilles en mixed tape bestående av Craig David, Jamiriquai, celine Dion, Mariah Carey m.m.
Kassakøen er utrolig lang. Det er ingen vei ut. Når jeg omsider kommer fram til kassen, virker ikke visakortet mitt. Neste dag er akkurat lik. Fyttigrisen.
Kommentarer