Save us, you naughty irish Messiah.

Til sommeren skal kina arrangere OL i Bejing og det er et arrangement som formelig oser av prestisje. Kina med sin kommunist-fortid og sine 1,3 milliarder innbyggere.
Her er det så mye å gripe fatt i at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. IOC er en organisasjon jeg har liten sans for men akkurat i dag skal jeg la være å disse dem.

De som har fulgt bittelitt med har kanskje fått med seg at Kineserne med makt har slått ned en serie demonstrasjoner i Tibet. Dette har igjen nøret opp under aktivister i Europa og usa som demonstrerer i tusentall til støtte for tibetanernes sak.
Fakkelstafetten med den olympiske ild har vært utsatt for demonstranters vrede i en ukes tid. Fakkelen som skal symbolisere den olympiske ånd har vært slukket og forsøkt slukket og nå sist ble den stjålet.
Det er interressant å se den voldsomme rettferdige harmen som blusser opp i folk på andres vegne. Politikere og kjendiser av ulikt format står i kø for å fordømme Kina og det snakkes om boikott av åpningssermonien og alskens andre virkemidler.

Et republikansk kongress-medlem fra Texas gikk til det skritt å sammenligne situasjonen i Tibet med holocaust. Film-lettvekter Richard Gere har hyttet med risbollen sin i harme, og nå venter jeg bare på Bono slik at han kan komme og frelse verden for den urett Kina har påført oss.

Så får Tsjetjenia være Tsjetjenia, Irak Irak og Israhell Israhell.