En snartur i påskeharens indre

-

Det er rart med forpliktelser.
Det er rart at hvis man har forventninger til seg selv, til oppgaver man skulle ha utført, så kan det føre til lammelse av kreativitets-senteret i hjernen.
Og jo mer man venter, jo mer man man utsetter det man skulle eller burde ha gjort - jo tyngre blir det å hente seg inn igjen. Selv har jeg en tendens til å spore av, og drøye utførelse av påkrevde gjøremål relativt ofte. Disse samler seg igjen til en gigantisk svart sky, som henger over meg og hensetter meg i en tilstand av konstant dårlig samvittighet. Og så blir jeg gjerne sur og irritabel når noen minner meg på det. Og slik går no' dagan. I utilstrekkelighetens navn.

Kommentarer

Anonym sa…
Kjære påskehare, slik opplever jeg også livet, spesielt nå om dagen. I fare for å være flåsen, tror jeg vi skal legge bort den dårlige samvittigheten å klemme mer, det hjelper mot alt.

Hva med et klemmeverksted en gang i dann og vann.......
11:38 p.m.
Rållserau sa…
Jeg syns du jobber på hele tiden jeg. Hjem fra jobb og rett inn i de andre forpliktelsene med en gang. Men jeg er jo aldri hjemme, så jeg vet jo egentlig ikke.
8:36 a.m.
Anonym sa…
Leveregelen "det du ikkje for gjort om morgonen, får du heller ikkje gjort om kvelden" er veldig bra.
3:28 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer