Gøy

Slangeleder har bedt om fyllehistorier, rållsrau har bedt om baby, og for enkelhets skyld drar vi en fyllehistorie først.
Det er forsåvidt nok å ta av i så måte. Jeg sitter med et bestemt inntrykk av at rølpefaktoren var høyere når vi gikk på byen før. Og når Åsbjønn var i slag, var han en garantist for rølp.

Dette var en Søndag helt på slutten av nittitallet, og Martinique var en middels trubadur-plass med mange fyfylkinger blant det faste klientellet. Med andre ord skjedde dette før plassen for alvor begynte å henvende seg til unge menn med tvilsomme musikalske preferanser og ettersittende, fargerike singlets.

Nåvel, denne kvelden var vi samlet - en større mengde folk fra kretsen, ellers var det glissent, og det var alkohol inne i bildet.
I en pause, en 'pissepause' som det heter på disse kanter, sto jeg og vasket hendene etter endt urinering. Rahald kommer ut fra en bås(jeg MENER det var Rahald), og inn på herretoalettet treder en rimelig svær, rimelig full mann. Han presenterte seg ikke, men hadde følgende å melde : ' HVIS NOGEN SPØRE AIN GONG TE OM DAR GÅR FERJA TE BRUSAND, SÅ SLÅR ÆG DI RETT NER, DAR GÅR FAEN KJE FERJA TE BRUSAND'. Jeg slet voldsomt med å holde meg alvorlig, og kunne se at Rahald også hadde problemer. Begge begynte å fnise, og unisont spør vi vår ukjente venn: 'Ka ti går ferjå te Brusand?' Før vi bryter ut i latter og stormer ut fra toalettet for å skjule oss bak den brede ryggen til Åsbjønn. Fyren følger illsint hakk i hel. Men heldigvis er Åsbjønn mer enn beredt til å forsvare oss. Han begynner å smådytte vår venn, mens han ler og glor ham inn i øynene. Vi benytter anledningen til på ny å be om ferjetider, og på dette punktet er vårt nye bekjentskap aldeles rasende. Men Åsbjønn er et fjell av muskler og glitrende smykker, og vi er trygge - og vi ler og ler, og det endte med at typen ble kastet ut fra Martinique, og vi går vi også. For å fortsette festen et annet sted.