Dommerjævel

Jeg er så travel om dagen at jeg nesten ikke får tid til noenting.
Ikke blogging heller,og når jeg kanskje får litt tid, da (fortrinnsvis når jeg er på jobb), så er det så kaotisk oppe i hodet mitt at jeg sliter med å få noe gang på sakene. Det har skjedd en del bra ting i helga - pop-orkesteret mitt har funnet en meget egnet ny vokalist, Liverpool vant fortjent mot Aston Villa i sesongåpningen i England, og rosinen i pølsa var at Manchester United ikke klarte mer enn ett poeng mot Reading. Jeg reiste meg og lo kjempehøyt når jeg hørte det. Med en angrepsrekke til en milliard kroner, og så ett poeng. Hahaha!
Og så har jeg vært i utdrikningslag, min gamle far har lagt parkett i leiligheten vår, og i går var en hel haug av oss på indisk restaurant og fotballkamp ledet av verdens dårligste dommer, og minst en linjemann som burde hatt flagget plantet i ett av kroppens naturlige hulrom. Forøvrig hadde noen tatt setet mitt, og derfor tok jeg Beelzebubs sete, og fikk sitte på siden av en engasjert, solbrun gubbe som luktet etterbarberingsvann, og satte albuen i siden på meg ved en tre-fire anledninger. Siden han var enig med meg i alt jeg sa, så lot jeg være å denge ham. Dessuten synes jeg det er påfallende mange av mine medsupportere som er kulerunde, bærer tettsittende drakt og stygge, fancy solbriller. Dette er tydeligvis en trend som har fått utvikle seg over noen tid, og det er ikke noe vakkert i det hele tatt.