Uflaks

Det var Søndag formiddag.
Gunnar våknet opp i en fremmed seng- fra naborommet- som han antok var badet-hørte han et kvinnehyl, fulgt av stillhet.
'Stillhet er bra', tenkte Gunnar, og snudde seg over på den andre siden. Han sovnet igjen med det samme.
Neste gang han våknet lå han fortsatt i den samme fremmede sengen, han var naken under dyna. 'Jeg har pult!', tenkte Gunnar fornøyd, 'eller ihvertfall har jeg blitt med noen hjem. Men HVEM?' Hodet hans var tungt etter kjølvannnet av altfor mange drinker. Han måtte pisse. Tuslet ut i retning det han trodde var badet- hvite tær på kald parkett. Døra var halvt åpen, og lyset på.
Han åpnet døra. Foran toalettet lå en naken ung kvinne med hodet i en pøl av mørkerødt blod. Han kjente henne overhodet ikke igjen.
Like innenfor døra lå en liten dam med noe grålig som lignet på såpe. Den unge damen måtte ha sklidd i det, mistet balansen og knust bakhodet mot toalettet. Nå var hun død. Steindød.
Han bøyde seg ned og rørte ved den grålige væsken, og luktet på det.
Sæd.
Faen.
'Jeg HAR pult'.


Som dere kanskje har merket, så har innholdet i denne bloggen variert ganske mye- fra det veldig rølpa- til det nesten skjønnlitterære. Saken er at jeg sliter med å finne et uttrykk som jeg er komfortabel med. En stemme som fungerer.
Desuten har jeg tydeligvis mistet engasjement fra mine lesere. Det er et sykdomstegn. Vi får se.