Perufuck-jakken
Det er visst delte meninger om hvor ofte man bør oppdatere bloggen sin, og det gjenspeiler seg også i oppdaterings-frekvensen som praktiseres i de enkelte bloggene jeg pleier å besøke. Det er ikke alltid man har så mye på hjertet.
Jeg har prestert å pådra meg TREDJEGANGS kuk i computeren på under et halvt år, noe som er ny personlig rekord, og som medfører begrensninger i bloggingen min.
Jeg fikk veldig fin respons på innlegget jeg hadde om kamuflasjeklær, og derfor (blant annet) skal også dagens post handle om klær.
På roskildefestivalen i sommer gikk min kjære venn og svirebror Arnstein bananas i festivalens klestelt, han kjøpte blant annet en jakke som bokstavelig talt var i alle regnbuens farger. Temaet i Arnsteins kolleksjon var 'uestetisk' (eller stygt, som det gjerne kalles), og jakken fikk fort tilnavnet Perufuck-jakken- på grunn av det fargerike mønsteret, som minnet mye om de klærne som Søramerikas indianere kler seg i. Pen var den ikke, men den var praktisk, for i folkehavet var Arnstein lett å finne, og sikte på- når man trodde at man hadde mistet han. Dessuten var den varm, og individualistisk på sitt brutalt skjærende vis. Nåvel. Arnstein tok plagget med seg hjem, og forrige Søndag havnet det i min besittelse. Jeg bestemte meg for å hedre plagget og dets eier. Derfor tok jeg den på meg da jeg reiste til øvingslokalet. Jeg må si at effekten perufuck-jakken hadde på folk oversteg enhver forventning. Da jeg gikk på bussen ble jeg møtt av høylydte gisp og latter, og i all min glorete prakt fikk jeg mer oppmerksomhet, enn jeg på forhånd hadde drømt om.
Jada, visst rødmet jeg, og varmt var det også, så jeg svettet under hammen. Jeg gikk og nynnet på Knutsen og Ludvigsens 'dum og deilig', og jeg tenkte på eventyret om keiserens nye klær. Jeg må innrømme at jeg var lettet når jeg kunne henge den av meg, og overlevere den til dens rettmessige eier.
Takk for lånet.
Kommentarer