Om lediggang

I går var jeg hos doktoren med den vonde ryggen min.
Han sa at jeg hadde 'prolaps' (eller 'en utposning', som unektelig høres ganske mye eklere ut). Og så ga han meg Brexodin, og en ukes sykemelding. Jeg fikk beskjed om å ikke ligge strekk ut og purke, og se på TV, men gjerne bevege meg litt. Egentlig trives jeg ikke noe godt i mitt eget selskap, og når jeg plutselig får dumpet en stor haug med tid i fanget, så er jeg ikke særlig flink til å bruke den til noe konstruktivt. Tankene blir ofte litt for mange, og litt for destruktive. I går så jeg Sopranos- sesong 2 på DVD,og spilte Fifa på Playstationen. Og var på min første visning på hus- inne i sentrum.
Det gamle og klisje'-fylte uttrykket om at 'lediggang er roten til alt vondt' stemmer veldig godt i tilfellet påskeharen. Og man kan si at det gir meg ny innsikt i hva som kan ha ligget bak de tomme blikkene til leieboerne mine i vinter.
Søndagens post handler mye om det samme- redselen for å stivne- gro fast. Redselen for å ha brukt opp livet sitt i det blå lyset fra Fjernsynsruta.
Jaja- se der er klokka halv tolv snart- på tide å stå opp.