Og litt til

Jeg hadde nylig en diskusjon på facebook, der utgangspunktet var at det ble ropt et slags varsku om at flertallet av journalistene i dette landet stemmer på den såkalte venstresiden av den tradisjonelle Høyre/Venstreaksen i norsk politikk. Og så var det linket til en artikkel av Gunnar Stavrum som er redaktør i Nettavisen. Jeg klarer vanligvis å styre unna sånne diskusjoner, for det er aldeles sjelden at man oppnår noe annet enn å lufte ut hva man mener, og så står man i hver sin ende og hamrer på en dings av metall som gir fra seg masse lyd som skjærer i ørene, men som forblir uforandret i form og funksjon etter at man - fullstendig utmattet - kaster hammeren fra seg i frustrasjon over at man ikke har kommet noen vei. Jeg er ikke verdens smarteste mann, det ligger ikke i mitt mandat disse mikrosekundene vi åller på her på jorda å løse kreftgåten eller få nobelprisen i fysikk. Vi kan vel nesten si at de fleste nobelpriser er utenfor min rekkevidde. Det er direkte usannsynlig a...

Vi er råka av eit plutseleg blaff av sommar. Då er det alltid slik at eg vert freista til å synga slagerar av Jokke & Valentinerne. Men ungane er ikkje mogne for den originale teksten, så eg har moderert- mellom anna 'To fulle menn' til det akseptable: KETCHUP PÅ SKJORTA, OG SENNEP I RÆVVA, KOKKEN FIKK JULING OG JEG BLE TÆVVA VI SKULLE PÅ KINO, MEN HVA FIKK VI SE? EI SJAPPE MED HMHMH OG DET VAR DET TO HMHMHM RIDER IGJEN TO HMHMHM RIDER IGJEN  Denne songen er ein perfekt distraksjon når det er litt dårleg stemning, når noko er varmt eller tungt, eller når underteikna har lova noko som eg ikkje klarar å halda. Distraksjon er eg ganske god på. Favoritten vår er 'tagging' av Bare Egil band, men den måtte me ta av repertoaret. Språket er på monge vis kjernen i den songen. HVIS DU SYNS AT TAGGING ER SÅ JÆVLA TØFT, KAN DU FAEN MEG TAGGE DEG SJÆL I RÆVVA. Og det er berre byrjinga. Overdrive bannskap er ikkje nokon god praksis i barneop...

Sikkerhetskontrollen på diverse flyplassar er stader eg har brukt ein del tid. Eg vil gjerne få understreka at eg er glad for at dei finns, eg ville ikkje vera komfortabel med tanken på at allslags psykopatar kunne ta med seg kva dei ville i bagen når dei skulle ut for å fly. Det eg ikkje likar så godt er at eg har ein tendens til å verte stoppa, at detektoren som skannar meg pip av di eg har gløymt å ta av meg eit belte eller ikkje har tømt lommane for myntar, eller at skoa har noko mikkmakk av metall på seg. Då eg sang i Tristania var det ofte ein fest med diverse medlemmer som fylte opp dei gråe plastboksane med alskens dingeldangel, og likevel matte ha fleire passeringar og kroppsvisiteringar med armane ut frå kroppen før dei kunne passere. På eigenhand er det mindre festleg. I går sende eg inn to slike grå brett inn i skannaren - det eine med laptop og belte og lighter og småpengar - det andre med blazer og ytterjakke. Den med jakkane rulla ganske kjapt inn ...

Han var så gamal at han drøymde i svartkvitt Røysta hans let som ei LP - plate. Syttiåtte eller noko Som ei  knitring i dei nedstøva rillene. Då han banka på døra til nettbanken fekk han ikkje koma inn I kid You not Passord? Neei Alt var betre før Og enklare Han var så gamal at hjarta hans slo Meir som av gamal vane Til det stoppa Slik som alle hjarter gjer For hjarta er ikkje ein jævla evighetsmaskin Han vart så gamal at han kunne ha vore ein optisk illusjon Han vart så gamal at han hugsa ungdomsåra under krigen som dei kjekkaste av alle Då han banka på perleporten visste han ikkje kva han heitte Eller kva han skulle der å gjera Passord! Sa han ved porten Pass opp sjøl

Eg ser The Wire på dvd for tredje eller andre gong. Eigentleg har eg ikkje tid til den slags. Det fins andre ting eg kunne gjort i staden. Det er betre ting. Men det er ikkje mange seriar som har så mange lag som The Wire. Eg er på sesong 5. Det er ein scene der den forfylla politihelten Mc Nulty freistar å sjekke opp ei dame på ein bar. Eller eigentleg går han ikkje hundre prosent inn, for han plottar for å konstruere ein seriemordar som drep uteliggarar i Baltimore. Men han er i Whiskyen, og i eit kort glimt kan ein sjå at kvinna i baren held politiskiltet hans i handa, Det får meg til å le. Alt det som vert gjort for å innynda seg hjå potensielle patnerar. I naturen På nattklubbane På dansegolv På vorspiel og nachspiel I fargerike skjorter, i skjørt som kan forvekslast med belter, i høge helar, med kassagitar, iført parfyme, Med tre liter voks i håret, blunking, lurne smil, småtafsing, kjøssing. Det er synda eg beskriv, eller er det kjødet, driftene, i ulik grad. Kjønnsd...

Som byas med røtter i det dypeste Ryfylke, er jeg laget etter en mal som passer selveksponeringens tidsalder dårlig. Ja, jeg vet at det høres ut som en selvmotsigelse - tatt i betraktning at jeg skriver blogg - en blogg som er personlig. Kanskje for personlig Uttrykk som å tørre å by på seg selv, å trives i rampelyset, å mingle -  alle disse ligger egentlig fjernt fra hva jeg har blitt lært opp til. Det er klart at jeg skulle hatt et shot av noe slag. Høy på seg selv. Ett skudd i ratata.  På bunnen er jeg en blyg fyr fra landet. Bandet mitt skal gi ut plate. Vi var ferdige med innspillingen sist Tirsdag. Det blir bra. 12 gode sanger. Men jeg får meg ikke til å gå rundt og promotere det. Jeg er ikke en type som bruker ordet 'stolt' særlig ofte, og selger kunne jeg aldri aldri ha blitt, og jeg vet ikke hvorfor, men kanskje det er fordi alt er personlig for meg. Hver eneste låt. Jeg er ikke særlig komfortabel med å spille det for folk....

En svarttrost vekka meg klokka halv fem på Lørdag, varsla om tosifra med plussgrader, og minte om at det er dem som kommer seg opp tidlig om morran, som Lundteigen sier, som hindrer dette landet fra å sprekke opp i skjøtene og kollapse fullstendig. Jeg håper at de som var på vei hjem fra nachspiel på samme tid også tok seg tid til å stoppe og lytte litt til fuglesangen, og kjenne på brisen. Mitt ene barn kom en time seinere. Mine barn har gaming-forbud før klokka seks, og mitt ene barn er minst like munter som svarttrosten. Mine barn elsker helgemorgener, det er tett oppimot meningen med livet, det å kunne spille i timevis, uten innblanding fra voksne. Et vårtegn som er like trofast og like tydelig som svarttrosten er russen som velter seg rundt nede i vågen og i busk og kratt mens de hører verdens dårligste musikk på altforhøyt volum. Leserinnleggene har ikke latt vente på seg. De rydder ikke opp etter seg, la oss forby hele driden. Jeg blir provosert over musikksmaken, for den...