Victoria taps
Det er søndag ettermiddag på puben Victoria taps i Westminster, London.
Jeg har etterlatt Rållså og Rållsingene foran et teater ved Victoria Station. De skal på musikal, og jeg skal se Liverpool på pub. Det er gode skjermer og sånne skjønne bardamer som sier darling og perfect og thank you sir, og de har alle tenkelige og utenkelige typer øl på kran, og jeg tenker at HER, her vil jeg se Liverpool.
Jeg har ikke gjort så mange forundersøkelser, regner med at det er sånn i England som i Norge, at alle Liverpool sine kamper blir vist på fjernsyn. Verdens beste lag, klart det, men på skjermen er det noe Evertongreier, og når jeg spør så svarer de let me check that for you darling, no, sorry - it's not on.
Det er jo en feit strek i regninga, jeg sitter her med min pint of Guiness, og så sjekker jeg mobilen, og jammen om ikke Viaplay funker i UK også, så der sitter jeg med Sony-proppene mine og ser Engelsk fotball med norske kommentatorer på mobiltelefonen min i London.
Jeg har brillene med, så det funker fint det. Jeg brøler når de scorer også. Og det gjør de tre ganger.
Etter en stund hører jeg siddisdialekt. Det er et par i tredveårene som snakker mye og høyt, og dama snakker om hvor deilig det er å være i en stor by, hvor du kan være helt anonym, i motsetning til foreksempel på Beverly. Hun mener denne plassen, Victoria taps er Londons Beverly. Men hun tar feil. Selvfølgelig tar hun feil.
Om det meste.
Kommentarer