Og litt til

Jeg hadde nylig en diskusjon på facebook, der utgangspunktet var at det ble ropt et slags varsku om at flertallet av journalistene i dette landet stemmer på den såkalte venstresiden av den tradisjonelle Høyre/Venstreaksen i norsk politikk. Og så var det linket til en artikkel av Gunnar Stavrum som er redaktør i Nettavisen. Jeg klarer vanligvis å styre unna sånne diskusjoner, for det er aldeles sjelden at man oppnår noe annet enn å lufte ut hva man mener, og så står man i hver sin ende og hamrer på en dings av metall som gir fra seg masse lyd som skjærer i ørene, men som forblir uforandret i form og funksjon etter at man - fullstendig utmattet - kaster hammeren fra seg i frustrasjon over at man ikke har kommet noen vei. Jeg er ikke verdens smarteste mann, det ligger ikke i mitt mandat disse mikrosekundene vi åller på her på jorda å løse kreftgåten eller få nobelprisen i fysikk. Vi kan vel nesten si at de fleste nobelpriser er utenfor min rekkevidde. Det er direkte usannsynlig at je

Vi er råka av eit plutseleg blaff av sommar. Då er det alltid slik at eg vert freista til å synga slagerar av Jokke & Valentinerne. Men ungane er ikkje mogne for den originale teksten, så eg har moderert- mellom anna 'To fulle menn' til det akseptable: KETCHUP PÅ SKJORTA, OG SENNEP I RÆVVA, KOKKEN FIKK JULING OG JEG BLE TÆVVA VI SKULLE PÅ KINO, MEN HVA FIKK VI SE? EI SJAPPE MED HMHMH OG DET VAR DET TO HMHMHM RIDER IGJEN TO HMHMHM RIDER IGJEN  Denne songen er ein perfekt distraksjon når det er litt dårleg stemning, når noko er varmt eller tungt, eller når underteikna har lova noko som eg ikkje klarar å halda. Distraksjon er eg ganske god på. Favoritten vår er 'tagging' av Bare Egil band, men den måtte me ta av repertoaret. Språket er på monge vis kjernen i den songen. HVIS DU SYNS AT TAGGING ER SÅ JÆVLA TØFT, KAN DU FAEN MEG TAGGE DEG SJÆL I RÆVVA. Og det er berre byrjinga. Overdrive bannskap er ikkje nokon god praksis i barneop

Sikkerhetskontrollen på diverse flyplassar er stader eg har brukt ein del tid. Eg vil gjerne få understreka at eg er glad for at dei finns, eg ville ikkje vera komfortabel med tanken på at allslags psykopatar kunne ta med seg kva dei ville i bagen når dei skulle ut for å fly. Det eg ikkje likar så godt er at eg har ein tendens til å verte stoppa, at detektoren som skannar meg pip av di eg har gløymt å ta av meg eit belte eller ikkje har tømt lommane for myntar, eller at skoa har noko mikkmakk av metall på seg. Då eg sang i Tristania var det ofte ein fest med diverse medlemmer som fylte opp dei gråe plastboksane med alskens dingeldangel, og likevel matte ha fleire passeringar og kroppsvisiteringar med armane ut frå kroppen før dei kunne passere. På eigenhand er det mindre festleg. I går sende eg inn to slike grå brett inn i skannaren - det eine med laptop og belte og lighter og småpengar - det andre med blazer og ytterjakke. Den med jakkane rulla ganske kjapt inn i sona for nærare k