Du skal gjøre jævla mye feil for ikke å få gress til å gro på vestlandet
De av dere som forestiller dere at det å bo i rekkehus er som en slags mellomting mellom å bo i enebolig og blokk har 100 prosent rett.
Den mest merkbare forskjellen fra blokktilværelsen er etasjene og hagen.
For mens vårt forrige borettslag begrenset egeninnsatsen til to dugnader i året, så har man her fått tildelt hver sin hageflekk på hver side av huset som man kan gjøre som man vil med.
Little boxes on the hillside,
Little boxes made of ticky tacky,1
Little boxes on the hillside,
Little boxes all the same.
There's a green one and a pink one
And a blue one and a yellow one,
And they're all made out of ticky tacky
And they all look just the same.
* Malvina Reynolds*
Normalt ville nok dette - for min del - betydd at jeg gjorde minst mulig, slo plenen, tok hekkene et par ganger i året, og lot resten seile.
Men akkurat det er ikke et valg nå, for det har stått en gravemaskin og dura langs rekka av hus, og arbeidet ble lagt til Juni/Juli,for da er det garantert fint vær.
Det er ikke kuldegrader ihvertfall, men alt i alt så var det godt med nedbør i denne perioden, med det resultat at det ble my sørpe og spør og hendesløysa på nedsiden av husene. Det hvor det en gang hadde vært en plen.
Siden vi har styrt med flytting, så passa det ikke kjempegodt å skulle lage til og så i plen på toppen av det andre, og vi var helt soleklart sist av alle, men i går - den første August 2017, begynte jeg på det møysommelige arbeidet med å slette ut og plukke av stein, og så kom borettslagslederen bortom med to lass sand som jeg la i bånn, og så jevna jeg ut 10 sekker jord etter beste evne, før jeg strødde grasfrø, som jeg raket nedi jorda, og helt på slutten begynte det å dryppe litt og jeg tenkte at så flaks for meg at det ikke begynte å regne før.
Det sies at det å jobbe med jord utløser noe greier i kroppen som gjør oss roligere og begrenser risikoen for depresjon.
Det var noe der, mens jeg balte med jorda, men mest sannsynlig var det flashbacks til tiden da jeg jobba på gård, henta stein og lukte i kålrabien. Henta neper til kyrne som jeg slo jorda av mot traktorskuffa.
Jeg ble vel ikke akkurat lykkelig av dette, men jeg var som sagt rimelig fornøyd med resultatet.
Men: så kom det et helvetes regnvær, det var den Satans forbannede syndefloden, han tømte seg over Tjensvoll og plenen blei til ei elv, og jorda rant av og det eneste som er igjen er sand og stein.
Det var nesten så man skulle tro det var personlig.
Men jeg har mer jord, jeg. Og frø og alt.
Jeg gir meg aldri.
Little boxes on the hillside,
Little boxes made of ticky tacky,1
Little boxes on the hillside,
Little boxes all the same.
There's a green one and a pink one
And a blue one and a yellow one,
And they're all made out of ticky tacky
And they all look just the same.
* Malvina Reynolds*
Normalt ville nok dette - for min del - betydd at jeg gjorde minst mulig, slo plenen, tok hekkene et par ganger i året, og lot resten seile.
Men akkurat det er ikke et valg nå, for det har stått en gravemaskin og dura langs rekka av hus, og arbeidet ble lagt til Juni/Juli,
Det er ikke kuldegrader ihvertfall, men alt i alt så var det godt med nedbør i denne perioden, med det resultat at det ble my sørpe og spør og hendesløysa på nedsiden av husene. Det hvor det en gang hadde vært en plen.
Siden vi har styrt med flytting, så passa det ikke kjempegodt å skulle lage til og så i plen på toppen av det andre, og vi var helt soleklart sist av alle, men i går - den første August 2017, begynte jeg på det møysommelige arbeidet med å slette ut og plukke av stein, og så kom borettslagslederen bortom med to lass sand som jeg la i bånn, og så jevna jeg ut 10 sekker jord etter beste evne, før jeg strødde grasfrø, som jeg raket nedi jorda, og helt på slutten begynte det å dryppe litt og jeg tenkte at så flaks for meg at det ikke begynte å regne før.
Det sies at det å jobbe med jord utløser noe greier i kroppen som gjør oss roligere og begrenser risikoen for depresjon.
Det var noe der, mens jeg balte med jorda, men mest sannsynlig var det flashbacks til tiden da jeg jobba på gård, henta stein og lukte i kålrabien. Henta neper til kyrne som jeg slo jorda av mot traktorskuffa.
Jeg ble vel ikke akkurat lykkelig av dette, men jeg var som sagt rimelig fornøyd med resultatet.
Men: så kom det et helvetes regnvær, det var den Satans forbannede syndefloden, han tømte seg over Tjensvoll og plenen blei til ei elv, og jorda rant av og det eneste som er igjen er sand og stein.
Det var nesten så man skulle tro det var personlig.
Men jeg har mer jord, jeg. Og frø og alt.
Jeg gir meg aldri.
Kommentarer