Lov og ikke lov

Det er lov å være skeptisk til 2017.
Mange har kåra 2016 til det verste året ever, men det er vel strengt tatt å ta i, med tanke på at vi har jo hatt verdenskriger og pest og kolera og svartedauden ved tidligere anledninger.
I juesei har de bytta ut verdens kuleste og minst skandaløse president med det motsatte, en uspiselig, selvforherligende bølle med oransjefarget hentehår.
Alle som driver med humor og satire gnir seg i hendene i skrekkblandet fryd. Man var jo ikke ukjent med at det fantes sånne nisser - vi har jo levd med Per Sandberg og Carl Ivar Hagen i 30 år - men at en av dem skulle bli leder for den såkalt frie verden - det er drøyt.
Er det et tegn på at demokratiet er overmodent?  At det er et råtnende lik som arbeider i kapitalens og idiotenes tjeneste?
Nei, sannelig om jeg vet.
Jeg ser at Are Kalvø gruer seg til all protestmusikken som skal lages. At de gode kreftene skal kappes om hvem som synes mest at Donald og hans Andeby er et rasisthøl med fascistoide trekk.
Men Trump er vel heller som en slags blanding av Onkel Skrue og Svarte-Petter, når jeg tenker meg om.
Det er lov å være skeptisk, men det var et eller annet lyst hode som sa at når pendelen svinger så langt over til høyre, så vil den feie mye av dritten på havet når den kommer tilbake igjen.
Det er lov å håpe.
Men det er ikke lov å si for Satan, i følge min datter. Eller forbanna piss.
Jeg kjenner også at jeg gruer meg til protestmusikken, men kanskje det er lov til å ha forventninger til den nye pønken.
Jeg tror det.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta