Fintenking i maktens korridorer
Det er stille i maktens korridorer.
Det er fordi nesten alle er på ferie, men iblant høres ekkoet av sko mot linoleum i målrettet trav mot kaffemaskinen.
Jeg har kontor på økonomi-gangen. Ironisk nok.
Jeg har fått visittkort med navn og mailadresse og telefonnummer. Et bilde av bedriftens produksjonsanlegg badet i høstsol pryder baksiden.
Men så er det dette med rettskrivinga, da.
Der har de bomma. Hovedverneombud har blitt til Hovedvereombud , og selv om både saueværer og sommervær sikkert kunne hatt utbytte av å ha en ombudsperson som talte deres sak, så tror jeg ikke at jeg er rett person.
Da jeg gikk på skolen, for en halv mannsalder siden, ble de fleste innleveringer i norsk behørig tilbakelevert med røde streker der hvor det forekom skrivefeil, og det gjorde det jo. Særlig kommafeil.
Og der det var direkte stavefeil måtte jeg skrive det riktige ordet tre ganger etter hverandre for å trene hjernen til å forstå hva som var rett og hva som var feil.
Det har oppstått en uopprettelig feil i korrekturen, så nå sitter jeg og funderer på hva jeg skal gjøre med de 250 ubrukelige visittkortene mine. Ikke er jeg netthendt heller, så origami driver jeg ikke med. Hadde jeg vært yngre - og opptatt av høy lyd på sykkelen - så kunne jeg ha satt noen av dem fast i ramma på sykkelen og fått bråkelyd. Tøffeste gutten i Slaskamarkå.
Men pappen er litt for tynn.
Kanskje jeg skal lage en mosaikk istedet. Her borte på skrivebordet.
Det er fordi nesten alle er på ferie, men iblant høres ekkoet av sko mot linoleum i målrettet trav mot kaffemaskinen.
Jeg har kontor på økonomi-gangen. Ironisk nok.
Jeg har fått visittkort med navn og mailadresse og telefonnummer. Et bilde av bedriftens produksjonsanlegg badet i høstsol pryder baksiden.
Men så er det dette med rettskrivinga, da.
Der har de bomma. Hovedverneombud har blitt til Hovedvereombud , og selv om både saueværer og sommervær sikkert kunne hatt utbytte av å ha en ombudsperson som talte deres sak, så tror jeg ikke at jeg er rett person.
Da jeg gikk på skolen, for en halv mannsalder siden, ble de fleste innleveringer i norsk behørig tilbakelevert med røde streker der hvor det forekom skrivefeil, og det gjorde det jo. Særlig kommafeil.
Og der det var direkte stavefeil måtte jeg skrive det riktige ordet tre ganger etter hverandre for å trene hjernen til å forstå hva som var rett og hva som var feil.
Det har oppstått en uopprettelig feil i korrekturen, så nå sitter jeg og funderer på hva jeg skal gjøre med de 250 ubrukelige visittkortene mine. Ikke er jeg netthendt heller, så origami driver jeg ikke med. Hadde jeg vært yngre - og opptatt av høy lyd på sykkelen - så kunne jeg ha satt noen av dem fast i ramma på sykkelen og fått bråkelyd. Tøffeste gutten i Slaskamarkå.
Men pappen er litt for tynn.
Kanskje jeg skal lage en mosaikk istedet. Her borte på skrivebordet.
Kommentarer