3 bra ting

Jeg har ikke slutta å skrive.
Jeg har holdt på med 'seriøs' skriving. Rapporter og leserinnlegg.
Men helst ville jeg ha blogga eller skrevet ei bok om å være sju år og sykle på en grusvei i en sommergrønn skog, mens fluene surrer rundt ørene. Og så skulle det være morgen, og kjølig i skyggen, men varmt i sola.
Men jeg er 44, og ute regner det, men inne er det lyst og tørt og ungene er inne i sin siste uke i barnehagen, og til tross for det blåblå vanstyret, så er det motkrefter som viser fint igjen, som motbeviser mistroen som infiserer tankemåten deres, og bare i går ble to myter avlivet.
Den ene er påstandene om at kyniske bakmenn styrer tiggerne, det er det blitt forska på, og det konkluderes med at sånn er det IKKE. Så de som ikke gir penger til tiggere av moralske grunner må komme opp med bedre argumenter. Det finnes mennesker som tigger fordi de er fattige. Men de er fremdeles mennesker.
http://www.vg.no/nyheter/meninger/tigging/sannheten-om-rumenske-tiggere/a/23472013/
Den andre myten er den som går på at alle Østeuropeerne som kommer til Norge (for å jobbe) gjør det fordi de vil nyte godt av de norske trygdeordningene. Trygdeeksport kalles det, men så viser det seg at mesteparten av trygdepengene som eksporteres går til Norske pensjonister i Sverige og Spania. Og der treffer man vel kjernevelgerne til fremskrittspartiet i døra. Det er fint. Så nå håper jeg at trollene finner noe annet å trolle om, men det gjør de nok, så det er jeg ikke så bekymret for.

http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/forsker-kun-to-prosent-av-trygdepengene-gar-til-utlandet/3422800632.html
Sånn.
Og så hadde jeg tenkt å skrive om en annen ting jeg synes er fint, nemlig at Stavanger politikammer har sluppet til street art - kunstnere til å dekorere glattcellene sine.
Jeg har aldri vært på glattcelle selv, men hver gang jeg ser en fjernsynsreportasje som viser hvordan de ser ut, så blir jeg grepet av ubehag. Det er noe med det sterile, de glatte veggene, lyden som kastes mellom dem når noen snakker, dassen i børsta stål, borte i et hjørne. Det er nesten så en kan kjenne desperasjonen til dem som har overnatta. Angsten og usikkerheten når promillen renner ut og erstattes av anger, skam, sinne, eller fortvilelse.
Det kan være greit å han noe annet å se på. Utover. Istedenfor innover mot sjelens mørke avgrunn.
Og så tenker jeg med meg selv at kunst faktisk kan brukes til sånt, og at det er fantastisk. Gi trøst og oppmuntring, løfte blikket og fylle tilværelsen med mening, glimt av håp, humor, eller underfundigheter.
Pluss i margen til politiet. Selv om det sikkert ikke var deres idè.
Det er nesten så en vurderer å sjekke ut fasilitetene.
Men bare nesten.


Her er linken: http://www.nrk.no/rogaland/gatekunst-pryder-glattcella-i-stavanger-1.12410782


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta