Hjeelp

Som noen kanskje har fått med seg, så har jeg blitt enstemmig valgt til foreldrerepresentant i barnehagen. Det med enstemmig er forresten ironisk. Det var ingen motkandidater.
Bare en pinlig pause og 'eg kan godt hvis det ikkje e någen som absolutt vil'.

Det har ikke vært så veldig krevende til nå. Men så var det et møte i uka, og så skal foreldreutvalget (FAU) Hva faen er det forresten med disse jævla forkortelsene overalt? Jeg er i SU også. SU er samarbeidsutvalget).

Det jeg prøvde å si før jeg avbrøt meg selv var at vi skal arrangere julefest for småtassene og slekta deres.

Alle som kjenner meg vet at jeg simpelthen ELSKER å orge ting og ta styringen ved slike arrangementer. Jeg vil nesten gå så langt som til å si at jeg er født til det.

Nei.

Jeg er ikke det.

Jeg sa ja til å lese. For å slippe det andre.

Det er førti unger pluss søsken. Pluss foreldre. Pluss besteforeldre.

Jeg kjenner en gryende uro ved tanken.

Hjeelp.

Å lese for førti unger pluss moms er relativt langt utenfor min komfortsone. Jeg må bare gasse på for å holde på oppmerksomheten deres.

Jeg vil likevel mye heller lese enn å være nisse.