Og litt til

Jeg gjør som Monstermamma: Kobler dere videre til dette innlegget. Helt ubetalelig. http://tarapi.no/2012/11/men-musa-mi-far-de-aldri/#comment-1420

Det er bra underholdning å ha med to treåringer på butikken. Det regna så tett i går at jeg et øyeblikk trodde at Vårherre dro en Noa, og hadde bestemt seg for å utslette oss alle asap. Jeg var ute med ungene hele dagen. Rållså er temmelig oppdatert på barneklesfronten, så de (barna) kunne ha vært ute lenge. Tjukke gummierte dresser. Sydvester. Regntette votter (som de selvfølgelig absolutt skulle ha på seg, og som jeg brukte en evighet på å finne tommelen i. Forede støvler. Mitt utstyr var derimot ikke egnet til noe langt outendørsopphold. En tynn regnjakke. Vernesko. Butikken er heldigvis ikke så langt unna. Ungene var i storform, og med det samme vi hadde kommet inn, styrtet de bort i 'skalkemaskinen' for å finne brødskalker. Skalkemaskinen er en sånn brødskjæremaskin som kapper opp hele brød på en gang. Ungene våre tror at det er en selvbetjent buffet. Og verken Rållså eller jeg har tatt oss bryet med å forklare dem at så ikke er tilfelle. Panteautomaten er så h

Som noen kanskje har fått med seg, så har jeg blitt enstemmig valgt til foreldrerepresentant i barnehagen. Det med enstemmig er forresten ironisk. Det var ingen motkandidater. Bare en pinlig pause og 'eg kan godt hvis det ikkje e någen som absolutt vil'. Det har ikke vært så veldig krevende til nå. Men så var det et møte i uka, og så skal foreldreutvalget (FAU) Hva faen er det forresten med disse jævla forkortelsene overalt? Jeg er i SU også. SU er samarbeidsutvalget). Det jeg prøvde å si før jeg avbrøt meg selv var at vi skal arrangere julefest for småtassene og slekta deres. Alle som kjenner meg vet at jeg simpelthen ELSKER å orge ting og ta styringen ved slike arrangementer. Jeg vil nesten gå så langt som til å si at jeg er født til det. Nei. Jeg er ikke det. Jeg sa ja til å lese. For å slippe det andre. Det er førti unger pluss søsken. Pluss foreldre. Pluss besteforeldre. Jeg kjenner en gryende uro ved tanken. Hjeelp. Å lese for førti unger pluss moms e

Det er mange som har høge tankar om hesten. Han er vakker å sjå på, og for mang ei ungjente er han eit symbol på romantikk og fridom og vind i håret. Og før bilen kom, og traktoren, var hesten det ultimate transportmiddelet på våre kantar. Hesten hadde forlengst vorte byta ut med ein Massey Ferguson 135 då far overtok garden i 1979. Men hest kjøpte han likevel. Mest for kosen, men òg for å engasjere meg og systrene mine meir i dyrehaldet på garden. Det med kosen kjem eg tilbake til seinare. Far kjøpte ei ondskapsfull islandshoppe som bar namnet Frøya. Eg hugsar godt Søndagar utanfor stallen då ho vart sala opp og gjort klar for riding. Ho bruka legga øyrene bakover og slenga med hovudet i protest. Me hadde med oss epler og brødskalkar og anna snadder for å freista å blidgjere henne. Far måtte ri først, for han var den einaste som rådde med henne. Rett nok prøvde ho å slenga han av ôg, steila, slå bakover, og bråstoppa for å sende han i ein bane over hovudet sitt. Men som