Kan du gjette lyden?
Det er sider ved å bo i blokk som krever taktfullhet. Hendelser som bør behandles med diskresjon.
Man bør i størst mulig grad ta hensyn til de andre menneskene som bor - innenfor det samme - fortettede arealet.
Det har gått relativt greit så langt. Lyder må man forvente å høre. At andre tar seg til rette og sprer skiten sin (:les, eiendelene sine) over store deler av fellesarealene er også noe man bør kunne leve med.
(særlig siden denne 'andre' med skiten er undertegnede i egen person).
Har man noe å klage på, så bør mann visstnok gjøre det på en slik måte at man ikke skaper en forsuret stemning eller grunnlag for en langvarig konflikt.
Det er èn ung person i vår blokk som kjører moped. Han parkerer like utenfor Endre's soverom med moppasen sin, og hver morgen klokka seks starter han kjøretøyet sitt på en temmelig progressiv måte: ØØØNN! ØØNNØNNØNN! (han RUSER mopeden) Før han forsvinner ut i morgenen med kurs for jobb eller skole.
Endre blir sur når han ikke får sovet nok. Påskeharen blir sur når Endre blir sur og Rållså blir sur hun også. Litt på Endre, men mest på meg. Ikke med èn gang, men etterhvert.
Endre våkner av mopeden. Og det gjør vi andre også. Og da er vi avgårde med en relativt brutal start.
I går skrev Rållså verdens koseligste lapp hvor hun forklarte situasjonen vår, og anmodet om at vedkommende startet kjøretøyet sitt litt lenger unna.
Hvis ikke det nytter skal jeg tuppe ham i ballene.
Man bør i størst mulig grad ta hensyn til de andre menneskene som bor - innenfor det samme - fortettede arealet.
Det har gått relativt greit så langt. Lyder må man forvente å høre. At andre tar seg til rette og sprer skiten sin (:les, eiendelene sine) over store deler av fellesarealene er også noe man bør kunne leve med.
(særlig siden denne 'andre' med skiten er undertegnede i egen person).
Har man noe å klage på, så bør mann visstnok gjøre det på en slik måte at man ikke skaper en forsuret stemning eller grunnlag for en langvarig konflikt.
Det er èn ung person i vår blokk som kjører moped. Han parkerer like utenfor Endre's soverom med moppasen sin, og hver morgen klokka seks starter han kjøretøyet sitt på en temmelig progressiv måte: ØØØNN! ØØNNØNNØNN! (han RUSER mopeden) Før han forsvinner ut i morgenen med kurs for jobb eller skole.
Endre blir sur når han ikke får sovet nok. Påskeharen blir sur når Endre blir sur og Rållså blir sur hun også. Litt på Endre, men mest på meg. Ikke med èn gang, men etterhvert.
Endre våkner av mopeden. Og det gjør vi andre også. Og da er vi avgårde med en relativt brutal start.
I går skrev Rållså verdens koseligste lapp hvor hun forklarte situasjonen vår, og anmodet om at vedkommende startet kjøretøyet sitt litt lenger unna.
Hvis ikke det nytter skal jeg tuppe ham i ballene.
Kommentarer